"Vårtur"

Forrige helg skulle mannen snekre i heimen så da ble kone og barn kastet ut på tur. Forsåvidt fint det - det er jo mars og våren er på vei, så Mor, Storesøster og Lillebror begir seg i vei til nærmeste turvei. Solgløtt og livet er godt.
Men da vi endelig kommer frem med en pose tørt brød til vannkanten ser dagen plutselig ut som den hørte hjemme i oktober:


Ikke akkurat solgløtt. Endene var ikke så happy de heller og nøyde seg med å holde seg 10m fra land... og mat...

...men det ble solgløtt på vei hjem igjen, da. Vi bor jo tross alt på Vestlandet, eller landet-med-alle-årstider-i løpet-av-en-time-landet.

Spisemoden, eller?

Mango og avocado er vanskelig å kjøpe i riktig tilstand, syns jeg. Så at de selger svindyre forpakninger med såkalt spisemoden frukt/grønnsak er helt flott og verdt pengene. I teorien.

I teorien viste seg å ikke akkurat være det samme som et faktum. Nok en gang. At jeg aldri lærer? Hadde forleden fått noe så lekkert som omgangssyken og blodsukkeret var dermed nokså lavt uten at det er det samme som at matlysten er tilstede. Noe MÅTTE jeg jo ha, så turen gikk til butikken. Mango! Det ville jeg ha. Og "fersk" appelsinjuice. Gull med spisemoden mango, den verken så eller kjentes så verst ut syns jeg. Og just for the record, det er sånn det skal se ut:

Kommer hjem og skal skrelle mangoen. Say no more:

Svake menneske, jeg sier; svake menneske!

Jeg sier bare.... *sleike seg rundt munnen-lyd*
Hvem er det for et sinnsykt menneske som har funnet på å lage noe sånt? De må så absolutt minst være sadister. Som elsker å se ryggradløse folk som meg ikke klare å la være å smake. Og har man smakt, ja da er løpet kjørt. Ja om man likte det, da, men what's not to like?

For ca 13mnd siden var jeg høygravid og immobil. Påskeeggene var kommet til butikken selv om det var leeeenge til påske. For å si det rett ut så spiste jeg altfor mange (men det oppdager man jo ikke før ungen har kommet ut og man ser at man ikke øyeblikkelig er modelltynn). Faktisk så mange at jeg i noen korte øyeblikk lurte på om den hvite kremen inni eggene hadde lagt seg rett på (ikke ridebukselårene mine, men) gutteplutt. Han var nemlig dekket av noe som var klin likt da han kom ut og så dagens lys for første gang. Dog ikke like fristende å slikke i seg selv om han selv er en plutt man vil spise opp :oD

Og nå er de her igjen bare for å erte meg. Og jeg har ikke grodd på meg noen ryggrad siden i fjor, jeg. Så NAM sier jeg bare, in your face "dagens fremadstormende småbarnsmødre kroppsideal!"

Det snør, det snør, tiddelibom. Nå snør det faktisk enda mye mer enn før, utrolig men sant.

Sånn så gata vår ut (med storesøster i midten) 19. desember i fjor.


Og rent sett bort fra at veien er noe mer sølete, isete og kjip å kjøre på er det sånn det ser ut fortsatt - snart 3mnd senere. Det er UNORMALT!! Det var unormalt i seg selv at det så slik ut 19. desember. Jeg var imponert da det holdt seg over jul. Enda mer imponert over at det holdt seg over nyttår også (med sjokktemperaturer på ned mot minus 18 grader). Vi bor tross alt langs vestlandskysten hvor det blåser og regner fra september til mars. September til desember besto i fjor faktisk mest av sol, og det burde jo være nok for en hvilken som helst nordmann til å dette av pinnen - jeg sa vestlandskysten, ikke sant? Regn og vind?

I dag var det vårfornemmelser. Helt til etter middag. Da begynte det å snø. Litt. Så mer. Så MYE! 5 nye cm la seg på bilen. Og vestlendingene surmuler.

Jeg er i grunnen fornøyd, jeg. Ja det er kjedelig å skrape is og måke snø. Det er kjedelig med slaps og grus og søle langt innover ganggulvet. Det er kjedelig å være redd for shaken-baby-syndrome når man triller minstemann på tur i vogn. Og det er litt kjedelig å ikke gidde å ta seg en "naturlig" trim(spaser)tur. MEN!! Det er stort sett opphold. Det er OFTE sol. Det er bart på veien. Er det bart på veien ser bilen renere ut lenger (enn hjem fra vaskeplassen). Man slipper å tenke på paraply og regnjakke og vognregntrekk og impregnering og støvler. Man bare slenger på seg en ekstra genser og er klar for en ny dag.

...men selv jeg må innrømme at det hadde vært fint med litt vår snart. Vi er jo tross alt i mars.

(Bilde fra april '08, på terrassen)