Jeg må ta med et hverdagsglimt som egentlig er datert fredag denne uken.
Fredag starter helt feil med en lillebror som har misforstått kjernefamiliens døgnrytme. Deretter går det slag i slag med utint brød i fryseboksen, våt parkdress og votter i tørketrommelen og noen mugne mandagsmeldinger til han som forlater heimen før vi andre står opp. Den frustrerte tobarnsmamma har nå klart å plassere yngstemann ferdig påkledd i vogna og eldstedatter skal klare å kle seg selv, og mors tålmodighet var brukt opp før klokka 7 egentlig.
"Er det riktig (fot) nå, mamma?"
"Det må du sjekke selv, hvilken vei skal borrelåsene peke?"
"Nå, da?"
"Nei, det er fortsatt feil!"
(Mor får på egne sko, leter etter nøkler mens jakka er på vei på)
"Nå, da??"
"Næmmen i alle dager, BYTT om på de skoene, da!!"
(Rote frem refleksvester)
"Men, mamma, NÅ da?"
"NÅ MÅ DU BYTTE OM PÅ SKOENE; IKKE BARE SITT DER OG MAS, DU VET JO HVA SOM ER RIKTIG!!!"
Hun sitter litt betuttet og tar av seg den ene skoen og prøver den på motsatt side av den hun fortsatt har på og spør:
"Men er dette riktig?"
...da ser mor det - hun har to venstresko!
Øyeblikkelig svart samvittighet for sur tone. Enda svartere samvittighet da barnas far senere på dagen kan fortelle at hun fikk "tilsnakk" av ped.leder i barnehagen før de dro derfra dagen før, om "sko på feil fot", samme hadde han "nevnt" for henne, uten å sjekke at det ble riktig etter skobytte. Får bare håpe at bestevenninne ble møtt med litt mer forståelse enn vår stakkars store, lille jente :o)
søndag 31. januar 2010
lørdag 30. januar 2010
Tips for hjemmetrening
Skulle det mangle litt på treningsinnsatsen og alle unnskyldningene for ikke å dra seg til treningssenteret tar helt overhånd kan jeg herved dele vår families siste trimopplevelse. Sett på Rock'n'roll fiskeboll på full guffe, og la 4-åringen bestemme hva som skal skje.
Hos oss ble det det resultat at Bestemor, Mor, Lillebror og 4-åring virkelig svinget seg i valsen. Eller rocken strengt tatt. Det skulle snurres, løftes, snurres, snurres, løftes med beina opp, hodet opp, hodet UT, snurres, danses og snurres. Og sangen ble spilt sikkert 11 ganger. Vi var nokså røde og svette alle mann, og det var helt på høyden med en aerobictime (det heter kanskje noe mer fancy nå til dags, men det var det gymnastikken ble kalt i mine dager).
Så nå kan man ikke skylde på manglende barnevakt i det minste, og ikke trenger man noe fancy gymtøy heller :o)
Hos oss ble det det resultat at Bestemor, Mor, Lillebror og 4-åring virkelig svinget seg i valsen. Eller rocken strengt tatt. Det skulle snurres, løftes, snurres, snurres, løftes med beina opp, hodet opp, hodet UT, snurres, danses og snurres. Og sangen ble spilt sikkert 11 ganger. Vi var nokså røde og svette alle mann, og det var helt på høyden med en aerobictime (det heter kanskje noe mer fancy nå til dags, men det var det gymnastikken ble kalt i mine dager).
Så nå kan man ikke skylde på manglende barnevakt i det minste, og ikke trenger man noe fancy gymtøy heller :o)
mandag 25. januar 2010
Hva leser du for tiden?
Mandagsgørrhumør kan jo ikke ligge på toppen her fant jeg ut, så da får jeg blogge litt litteratur.
Hadde du kjent meg OG sett hva som ligger på nattbordet av lektyre for tiden tror jeg du hadde ledd. For jeg har nemlig nylig slått meg inn på en ny sjanger (biografi) - jeg som vanligvis bare leser krim og velklingende skjønnlitteratur av typen "Vindens sang" og "Kaptein Corellis mandolin".
Begynner man fra toppen er det ikke så mye å le av. Der ligger nemlig "Hundehode". Jeg begynte så ivrig for baksideingressen var jo så fin. Men så ble det litt mye, hvem er hvem og når og sånn? Litt heavy som godnatthistorie...
Så kan man begynne å fnise litt. Der ligger nemlig "Gretten, gammel kjerring" av Ingeborg Moræus Hanssen. Men den ER morsom. Jeg har tydeligvis mer til felles med pensjonister enn jeg liker å innrømme. Hun hadde gjort seg ypperlig som blogger - stilen hennes passer kanskje bedre i det formatet enn akkurat bok, men altså perfekt som lettsindig kveldslitteratur.
Men nå kan du gjøre klar for latteren. Siste bok (og den er tjukk) er selvbiografien til ingen ringere enn Hillary Clinton! Jeg må si jeg er nesten litt imponert selv. Føler meg veldig politisk engasjert og nesten litt intellektuell til tross for at jeg må innrømme jeg ikke har lest mer enn de første ti sidene, sett på alle bildene (!) og lest billedtekstene og deretter bladde opp for å lese fru Clintons opplevelse av ektemannens utroskapsaffære. Man kan jo ikke ta helt av heller. For det hun skriver om seg selv, sin oppvekst og sin rolle er utrolig "politisk korrekt" og jeg lurer på om hun er det inn til beinet eller om hun aldri skriver/tenker/føler/mener noe som ikke er mer personlig.
Såh - der har du min bunke. Hva består din av?
Hadde du kjent meg OG sett hva som ligger på nattbordet av lektyre for tiden tror jeg du hadde ledd. For jeg har nemlig nylig slått meg inn på en ny sjanger (biografi) - jeg som vanligvis bare leser krim og velklingende skjønnlitteratur av typen "Vindens sang" og "Kaptein Corellis mandolin".
Begynner man fra toppen er det ikke så mye å le av. Der ligger nemlig "Hundehode". Jeg begynte så ivrig for baksideingressen var jo så fin. Men så ble det litt mye, hvem er hvem og når og sånn? Litt heavy som godnatthistorie...
Så kan man begynne å fnise litt. Der ligger nemlig "Gretten, gammel kjerring" av Ingeborg Moræus Hanssen. Men den ER morsom. Jeg har tydeligvis mer til felles med pensjonister enn jeg liker å innrømme. Hun hadde gjort seg ypperlig som blogger - stilen hennes passer kanskje bedre i det formatet enn akkurat bok, men altså perfekt som lettsindig kveldslitteratur.
Men nå kan du gjøre klar for latteren. Siste bok (og den er tjukk) er selvbiografien til ingen ringere enn Hillary Clinton! Jeg må si jeg er nesten litt imponert selv. Føler meg veldig politisk engasjert og nesten litt intellektuell til tross for at jeg må innrømme jeg ikke har lest mer enn de første ti sidene, sett på alle bildene (!) og lest billedtekstene og deretter bladde opp for å lese fru Clintons opplevelse av ektemannens utroskapsaffære. Man kan jo ikke ta helt av heller. For det hun skriver om seg selv, sin oppvekst og sin rolle er utrolig "politisk korrekt" og jeg lurer på om hun er det inn til beinet eller om hun aldri skriver/tenker/føler/mener noe som ikke er mer personlig.
Såh - der har du min bunke. Hva består din av?
Lurer på om omgivelsene mine (utenfor husets 4 vegger) hadde hatt godt av...
...at jeg bare EKSPLODERTE litt av og til?
Utgangspunkt for mandagsgrumshumør er som vanlig en plutt som ikke vil sove når mor har tenkt. I og for seg ingen krise. Men når mor i håp om (hurra - det ble seier) å få plutt til å sove likevel, tar en tur til butikken for å handle bleier (har du bæsja, har du prompa....) da renner begeret over når man kommer over (eller rettere sagt står bak i kø) folk som er trange i nøtta.
Stakkars mann i kassa på Rema som ikke hadde lært trikset mitt. Et triks man oftest trenger tidlig på formiddagen når pensjonistene som betaler med cash (de eneste som betaler med cash nå til dags?) ennå ikke har fått handlet. Ergo, kun basisvekslepenger i kassa. Trikset behøves altså da når det kommer et nek som tror at alt man kan betale med kort i er ensbetydende med minibank. Og trikset er selvsagt å FØR noen kan begynne å argumentere si at "nei, jeg har ikke nok penger, beklager".
Derimot begynte han med "eeeh, neeeei, jeg har jo bare xxx... gir jeg deg så mye har jeg bare xxx igjen"... Kunden kverrulerer selvsagt og forhandler og ender vel egentlig opp med å robbe ham for veksel. GRRR!! Skal tro om han hadde hatt glede av at jeg hadde lekset opp for kunden alt det jeg stod og tenkte der og da? Hadde kunden lært, tro? Lært at det man har i kassa når man åpner er minimum av hva man bør være utstyrt med når pensjonistene kommer med tusenlappene fra madrassen men bare handler for 9,50? Lært at hun ikke har KRAV på å få mer penger ut bare fordi hun betaler med kort? Lært at stakkaren i kassa hadde fått et kjempeproblem dersom jeg som stod bak skulle betale med en 500lapp?
...neppe... så jeg står der da, og biter meg i leppa...
Utgangspunkt for mandagsgrumshumør er som vanlig en plutt som ikke vil sove når mor har tenkt. I og for seg ingen krise. Men når mor i håp om (hurra - det ble seier) å få plutt til å sove likevel, tar en tur til butikken for å handle bleier (har du bæsja, har du prompa....) da renner begeret over når man kommer over (eller rettere sagt står bak i kø) folk som er trange i nøtta.
Stakkars mann i kassa på Rema som ikke hadde lært trikset mitt. Et triks man oftest trenger tidlig på formiddagen når pensjonistene som betaler med cash (de eneste som betaler med cash nå til dags?) ennå ikke har fått handlet. Ergo, kun basisvekslepenger i kassa. Trikset behøves altså da når det kommer et nek som tror at alt man kan betale med kort i er ensbetydende med minibank. Og trikset er selvsagt å FØR noen kan begynne å argumentere si at "nei, jeg har ikke nok penger, beklager".
Derimot begynte han med "eeeh, neeeei, jeg har jo bare xxx... gir jeg deg så mye har jeg bare xxx igjen"... Kunden kverrulerer selvsagt og forhandler og ender vel egentlig opp med å robbe ham for veksel. GRRR!! Skal tro om han hadde hatt glede av at jeg hadde lekset opp for kunden alt det jeg stod og tenkte der og da? Hadde kunden lært, tro? Lært at det man har i kassa når man åpner er minimum av hva man bør være utstyrt med når pensjonistene kommer med tusenlappene fra madrassen men bare handler for 9,50? Lært at hun ikke har KRAV på å få mer penger ut bare fordi hun betaler med kort? Lært at stakkaren i kassa hadde fått et kjempeproblem dersom jeg som stod bak skulle betale med en 500lapp?
...neppe... så jeg står der da, og biter meg i leppa...
søndag 24. januar 2010
...og rølpet vil ingen ende ta...
Ettersom vi lever A4-livet til fulle blir jo underholdningen tilsvarende. Inspirert av ingen ringere enn TeamBjarne i Korslaget måtte gubbefar søke frem DDE på Spotify. Inspirert av barnehagehumoren lot ikke Matilde oss skifte sang etter at "Rompa mi" først var kommet på. Hun gjemte faktisk fjernkontrollen (ikke det at det hjalp i og med at Spotify på den hjemmelagede mediapc'n ikke er så samarbeidsvillig at den kommuniserer med noe annet enn manuell kontroll). Emil rista på rompa SI og Matilde lo sin meget påtatte le-fordi-det-synges(!)-om-rompe-som-jeg-elsker-å-snakke-om-selv-om-jeg-nå-har-hørt-sangen-ni-ganger-og-den-egentlig-ikke-blir-morsommere-for-hver-gang.
Inspirert av TeamÅge i Korslaget og ungdommens hang til puddelrock å peile familien inn på Wigwam (uten at jeg med dette sa at det egentlig var et opprykk på mindre-rølpete-skalaen), selvsagt til ingen nytte. "Come on, come on, come on!!" - men neida.
...nei takke meg til Raske Menn og "har du bæsja, har du prompa, har du dinglebææææææææææææææææææææær i rompa" som jeg tar meg i å nynne mens jeg handler bleier. Alternativt i samtaleversjon når Matilde ber om tørkehjelp på do. Ikke mindre rølpete, men tanken på denne fremfor originalversjonen av "Rompa mi" gir meg mindre behov for å få solist til å harke :oD
Inspirert av TeamÅge i Korslaget og ungdommens hang til puddelrock å peile familien inn på Wigwam (uten at jeg med dette sa at det egentlig var et opprykk på mindre-rølpete-skalaen), selvsagt til ingen nytte. "Come on, come on, come on!!" - men neida.
...nei takke meg til Raske Menn og "har du bæsja, har du prompa, har du dinglebææææææææææææææææææææær i rompa" som jeg tar meg i å nynne mens jeg handler bleier. Alternativt i samtaleversjon når Matilde ber om tørkehjelp på do. Ikke mindre rølpete, men tanken på denne fremfor originalversjonen av "Rompa mi" gir meg mindre behov for å få solist til å harke :oD
torsdag 21. januar 2010
Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette?
Middagen var sånn noenlunde fortært i ettermiddag og Øyvind prøver å underholde minstemann med litt diverse halvsanger med ugjenkjennelig melodi. Kan diskuteres hvor vellykket det var, men i alle fall slår han til med "...så svinger vi på seidelen igjen..." Siden han stopper "midt i" kommer det plutselig med musestemme fra eldste "hei, skål!"
...Vi er kanskje bare rølpete? :oD
...Vi er kanskje bare rølpete? :oD
mandag 18. januar 2010
Når man drømmer om hverdager....
Hverdager er jo det det er flest av så da er det jo viktig å gjøre litt fest utav dem. Jeg kan ikke uttale meg om andre, men jeg dagdrømmer litt om annerledes hverdager støtt og stadig. Ikke fordi jeg ikke trives med den hverdagen jeg har (selvom man stadig skulle ønske man var mer praktutgaven av seg selv både i kropp og sjel/tålmodighet), men fordi det skaper et lite pustehull og noe å strekke seg etter. Stadig perfeksjonere, eller?
Den senere tid har jeg ramlet over denne bloggen. Jeg kommer ikke til å bygge mitt eget hus siden vi nå bor i det huset vi har "arvet" og som kommer til å gå i arv videre, men det er gøy å drømme. Tenk å få bygge drømmehuset sitt akkurat slik man vil ha det, dra til Kina og bestille en konteiner med alle møbler og accesoirer man ønsker seg, da! Drøm - ja, virkelighet for meg - nei. Jeg hadde blitt kjempestressa og sikkert bare valgt "det er greit nok"-løsninger bare for å bli ferdig. Men drømme er gøy.
Mens jeg var innom denne bloggen fant jeg denne, og her snakker vi drømmeprosjekt. Akkurat en sånn kafè jeg og mine medpermisjonsdamer ønsker seg. En kafè hvor det er plass til barn og barnebråk og amming og all bagasjen man drar med seg. I tillegg til fryd for øyet og skrekk for lommeboka. Dèt kunne jeg gjerne jobbet i/drevet. I alle fall i drømmen. Alt det praktiske og ikke minst alt ansvaret skremmer foreløpig vannet av meg. Jeg vet nok noenlunde hvor jeg ville hatt kafeen min, ikke minst hvordan den skulle sett ut, og hva jeg ville solgt og servert. Men veien dit er jo lang...
Så da blir det med drømmen. Men hva er vel hverdager uten dagdrømming?
Den senere tid har jeg ramlet over denne bloggen. Jeg kommer ikke til å bygge mitt eget hus siden vi nå bor i det huset vi har "arvet" og som kommer til å gå i arv videre, men det er gøy å drømme. Tenk å få bygge drømmehuset sitt akkurat slik man vil ha det, dra til Kina og bestille en konteiner med alle møbler og accesoirer man ønsker seg, da! Drøm - ja, virkelighet for meg - nei. Jeg hadde blitt kjempestressa og sikkert bare valgt "det er greit nok"-løsninger bare for å bli ferdig. Men drømme er gøy.
Mens jeg var innom denne bloggen fant jeg denne, og her snakker vi drømmeprosjekt. Akkurat en sånn kafè jeg og mine medpermisjonsdamer ønsker seg. En kafè hvor det er plass til barn og barnebråk og amming og all bagasjen man drar med seg. I tillegg til fryd for øyet og skrekk for lommeboka. Dèt kunne jeg gjerne jobbet i/drevet. I alle fall i drømmen. Alt det praktiske og ikke minst alt ansvaret skremmer foreløpig vannet av meg. Jeg vet nok noenlunde hvor jeg ville hatt kafeen min, ikke minst hvordan den skulle sett ut, og hva jeg ville solgt og servert. Men veien dit er jo lang...
Så da blir det med drømmen. Men hva er vel hverdager uten dagdrømming?
søndag 17. januar 2010
Men når man først er i gang, er det jo bare å publisere alt man tenker på...
Kom plutselig på nok et gullkorn fra snart-5-åringen. Jeg hadde nemlig uten hennes "hjelp" kjøpt ny tannbørste til henne. Hennes yndlingsfarge er blå og dermed blir det mye monstre, fotballer og biler som motiv på overnevnte toalettartikkel. Jeg fant en lilla (som er min yndlingsfarge på hennes vegne, haha) med hester på. Hester er jo favorittdyret.
Nesten-5-åringen skal gjennom leggeritualet og oppdager den nye tannbørsten. Så kommer kommentaren mor "på en måte" ønsket seg ("på en måte" som i et slags kompliment for smak innen barnetannbørster)
"Åh, mamma, denne er så fin!! Den skal jeg ha helt til... helt til jeg DØR!"
...på en måte :oD
Nesten-5-åringen skal gjennom leggeritualet og oppdager den nye tannbørsten. Så kommer kommentaren mor "på en måte" ønsket seg ("på en måte" som i et slags kompliment for smak innen barnetannbørster)
"Åh, mamma, denne er så fin!! Den skal jeg ha helt til... helt til jeg DØR!"
...på en måte :oD
Åh, så treg jeg er!
Å ha blogg burde liksom innebære et visst ansvar, men jeg er meg ikke mitt ansvar bevisst. Nesten en hel mnd siden forrige innlegg - hva gir du meg?
Men dagene glir avgårde og snart begynner jeg jaggu på jobb igjen også. Enten så blir det da total bloggtørke, eller så blir det bloggrush i magel av ork til mer krevende ting.
Men nå er det altså oppdatering av stua som pågår. Fikk sofa og stoler levert på fredag (farge "mocca" - altså nokså kald, mørkebrun tekstil), teppe "Ultima" fra Denina (i brun) - nydelig floss som er "enkelt" å holde rent, på plass og ikke minst lampa som Øyvind holdt på å klikke på mens han monterte i feberrus (for det var jo en ekte mannfolkjobb av en eller annen grunn). Nå ser selvsagt tv-kroken uhyrlig rotete ut, så når man begynner i èn ende og får det i orden, så vises bare rotet i de andre krokene enda bedre og utgiftene bare baller på seg, hehe.
Jakten nå er på sofabord som er BREDT og LANGT siden jeg absolutt skal ha sofaene stående i vinkel med stoler på ene langsiden og siden jeg absolutt må ha mulighet for at samtlige gjester har et naturlig sted å sette kaffekoppen sin uten at den kræsjer med tallerker og kakefat og gudene vet. Siden jeg liksom (haha) har gjester hver dag, eller hver helg for den saks skyld. "Men man vet jo aldri"... Og helst må den ha hylle/skuff under så vi kan gjemme bort bankid, fjernkontroll, handlelisteblokk, lebepomade og annet nips man ikke har noen naturlig plass til. Jeg fant et nydelig et på Hilmers hus (dette er et spisebord så jeg måtte gjort noe med høyden) men jeg driter jo tross alt ikke penger heller (12000,-)
Og et møblement man kan bruke som tvbenk. Jeg begynte så ivrig på finn.no for å finne noe i samme stil som pianoet mitt, men da burde jo også bordet passe til det og dermed falt alt i fisk siden alle vestlendinger har kastet 50-tallstingene sine for lenge siden. I alle fall bordene - sjenker fins det nok av. Så da blir det å finne bord og tvmøblement i samme stil.
Sukk - det er vanskelig! Jeg som liksom "kan" dette og alt. Det er SÅ lett å gi andre råd, men å rote meg frem til noe som ikke ligger rett foran nesa på meg, til meg selv, det er åpenbart omtrent uoverkommelig. I alle fall når man ikke har ubegrenset med midler. Irriterende nok klarer jeg ikke nøye meg med second best heller, så mye for enebarnsnykkene mine. Eller er det det man kaller perfeksjonisme når man skal skryte av seg selv i stedet?
Skulle gladelig lagt ut bilde av min nye, nydelige stue (i alle fall sofakroken, hehe), men "perfeksjonisten" må vente til nytt kunstverk er produsert og plassert, og høyttalere flyttet så symmetrien faller på plass.
Så nå håper jeg min kule kunstnermamma tar kaffe-og-sprit-trikset med seg på sengekanten i dag også og får jaget feber og nedsatt allmenntilstand over alle hauger.
Men dagene glir avgårde og snart begynner jeg jaggu på jobb igjen også. Enten så blir det da total bloggtørke, eller så blir det bloggrush i magel av ork til mer krevende ting.
Men nå er det altså oppdatering av stua som pågår. Fikk sofa og stoler levert på fredag (farge "mocca" - altså nokså kald, mørkebrun tekstil), teppe "Ultima" fra Denina (i brun) - nydelig floss som er "enkelt" å holde rent, på plass og ikke minst lampa som Øyvind holdt på å klikke på mens han monterte i feberrus (for det var jo en ekte mannfolkjobb av en eller annen grunn). Nå ser selvsagt tv-kroken uhyrlig rotete ut, så når man begynner i èn ende og får det i orden, så vises bare rotet i de andre krokene enda bedre og utgiftene bare baller på seg, hehe.
Jakten nå er på sofabord som er BREDT og LANGT siden jeg absolutt skal ha sofaene stående i vinkel med stoler på ene langsiden og siden jeg absolutt må ha mulighet for at samtlige gjester har et naturlig sted å sette kaffekoppen sin uten at den kræsjer med tallerker og kakefat og gudene vet. Siden jeg liksom (haha) har gjester hver dag, eller hver helg for den saks skyld. "Men man vet jo aldri"... Og helst må den ha hylle/skuff under så vi kan gjemme bort bankid, fjernkontroll, handlelisteblokk, lebepomade og annet nips man ikke har noen naturlig plass til. Jeg fant et nydelig et på Hilmers hus (dette er et spisebord så jeg måtte gjort noe med høyden) men jeg driter jo tross alt ikke penger heller (12000,-)
Og et møblement man kan bruke som tvbenk. Jeg begynte så ivrig på finn.no for å finne noe i samme stil som pianoet mitt, men da burde jo også bordet passe til det og dermed falt alt i fisk siden alle vestlendinger har kastet 50-tallstingene sine for lenge siden. I alle fall bordene - sjenker fins det nok av. Så da blir det å finne bord og tvmøblement i samme stil.
Sukk - det er vanskelig! Jeg som liksom "kan" dette og alt. Det er SÅ lett å gi andre råd, men å rote meg frem til noe som ikke ligger rett foran nesa på meg, til meg selv, det er åpenbart omtrent uoverkommelig. I alle fall når man ikke har ubegrenset med midler. Irriterende nok klarer jeg ikke nøye meg med second best heller, så mye for enebarnsnykkene mine. Eller er det det man kaller perfeksjonisme når man skal skryte av seg selv i stedet?
Skulle gladelig lagt ut bilde av min nye, nydelige stue (i alle fall sofakroken, hehe), men "perfeksjonisten" må vente til nytt kunstverk er produsert og plassert, og høyttalere flyttet så symmetrien faller på plass.
Så nå håper jeg min kule kunstnermamma tar kaffe-og-sprit-trikset med seg på sengekanten i dag også og får jaget feber og nedsatt allmenntilstand over alle hauger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)