Ryktet sier at det var det oppdretters mor kalte dem da hun oppdaget at datterens lidenskap var Rhodesian Ridgebacks. Med mindre datteren har gjort en vannvittig god jobb med å skulle motbevise det for henne (det har hun jo forsåvidt), kan vi vel si at hun heldigvis tok feil.
Vel møter vi den samme fordommen når vi er ute og går tur (hovedsakelig fra andre hundeeiere som ikke har gjort grundigere hunderesearch enn å sjekke nærmeste valpeutsalg og pris før de skaffet seg bikkje), og størrelsen hans har gitt oss lyst på et digert neonskilt som sier "han er fortsatt bare en valp". Men utover det er det en sann fryd å være matforeldre.
Med innlegg fra tidligere i år hvor jeg uttalte hvor skeptisk jeg tidligere har vært til hundehold, friskt i minne kan jeg vel si at jeg har fått de fleste bekymringene mine gjort til skamme. Jeg så for meg en evig kamp om plassen i sofaen, talløse uhell innendørs, uling hele natta, behov for å rydde vekk alt som befant seg mindre enn 1 meter fra bakkenivå inne og en hund som aldri kunne være fem minutter alene. Skrekk og gru det første året, altså.
Det jeg har fått er en valp som etter kort tid skjønte at unger og hundeleker ikke er to sider av samme sak. Som nøyer seg med å gjøre "ikke ligge i sofaen" om til et definisjonsspørsmål, for han bare lener seg litt. Som (med mindre det er en katt, fugl eller potensielle firbente lekekamerater i nærheten) går pent i bånd. Som skjønner at åpen dør bare betyr "gå ut på trappa, ikke lenger". Som skjønner at åpen burdør i bilen bare betyr "gå opp på trappa og vent på meg". Som fra dag 3 har ligget pent på matta si i nabosoverommet 95% av nettene siden vi fikk ham for 7 mnd siden (resten av tiden tusler han inn til oss og stirrer lengselsfullt på dobbeltsenga helt til han skjønner at tidspunktet er feil). Som er lett å lese og som leser andre (både to- og firbente) godt. Som får mye skryt fra tilfeldige turkamerater (man får voldsomt utvidet omgangskrets når man går tur med bikkja, altså) om hvor bemerkelsesverdig rolig og avbalansert han er, spesielt alderen tatt i betraktning. Både roen og størrelsen gjør at mange ikke tror oss når vi sier han bare er 10 mnd (som han er i skrivende stund).
Verdens beste Link. Verdens
Ikke bare har vi fått den perfekte familieforøkelse i form av rolig og fornuftig lynne som ikke er altfor krevende for oss førstegangseiere, det er vi evig takknemlig til Kennel Kangelani og Kennel Aminiafu for, men også en hund det er en sann fryd å hvile blikket på. Han har allerede fått en Very Good og en Excellent (med plassering som 3. beste unghanne, hvor kullbror fikk 1.) og ser frem til mange spennende utstillinger i årene som kommer.
Enn så lenge syns vi dette har gått over all forventning til nå og går litt i spenning og venter på at hormonene skal slå ut i full blomst - da kan det bli "artige" dager! Og håper at Link synes vi er trivelige
