Kjært kvinnfolk har mange titler. Alle de ovenstående kan jeg pryde meg med, heldige jeg :o)
Og når man i tillegg blir asfaltenke (kan jo ikke si gressenke når det ikke er fotball han skal spille?) får man jo til og med tid til å filosofere litt rundt både det ene og det andre.
Mannen har altså reist. Ikke for godt, håper jeg, men på guttetur til landet der de kan lage Biler. Og Bilbaner. 5 dager på en lyseblå sky, er han nå. Øl, biler, bilkjøring og "rauaraddel". Og milevis fra kjerringmas, jobbmas og gnålende unger. Hadde han reist for å drikke vin, shoppe til han droppet (fordi det fantes butikker som hadde det han ønsket seg, uten økonomiske hindringer), "tatle" og la spasalonger pleie tempelet sitt, hadde jeg nok vært misunnelig.
Her sitter jeg, da. Foreløpig med tittelen "kone" på pause. DEILIG! Ikke fordi jeg ikke liker å være kone, altså. Men deilig å få tid til å glemme alle hverdagsirritasjoner og merke at man gleder seg til husbonden kommer hjem igjen. Vi er ikke så travle etter arbeidstid at vi får tid til slikt i hverdagen. Så jeg gleder meg.
Rollen "mor", derimot, den er overhodet IKKE på pause. Den har satt opp tempoet til det doble. Jeg var meget skeptisk den dagen Mannen skulle dra. Da hadde jeg allerede vært hjemme 2 arbeidsdager med syk Lillebror. Avreisedagen var nådd nye rekorder hva hyling angår. Jeg hadde strøket glatt på mammaeksamen den dagen, nervene var så tynnslitte at en fluefis kunne fått meg til å bikke over før middag. Grining/vræling som det ikke fantes noen kur for, sammenhengende fra 11-14 hadde vel strengt tatt fått Moder Theresa til å tilte. Spesielt når dagen begynner før 06 om morgenen og det allerede da er tydelige tegn på hvordan resten av dagen kom til å bli.
Men SÅ kom fredag. 1. dag helt hjemme alene. Lillebror FRISK! Takk gud for barnehage. Før 11 var huset gullende rent, Line nydusjet og stelt og klokka 12 stod venninne klar på døra for lunsj på kafe og shopping. Jeg var vel strengt tatt ikke så flink på å VÆRE venninne den dagen, men det var innmari godt å ha ei. Ei å utøse alle mine frustrasjoner over tilkortkommenheten som "mor" for eksempel. Hun ble helt til voksenleggetid, til stor glede for undertegnede og undertegnedes barn.
Lørdag ikke fullt så morsom. Dagen startet 03.30 med tutte-innpluggingsbesøk på barnerommet. Besøk gjentatt 04.30. Lillebror absolutt ferdig med å sove 05.30. *sukk* Klokken 13 skulle venninne fra i går komme over så vi kunne dra på hundeutstilling (bli sikker i hvilken rase vi ønsker oss-prosess). Komplett umulig å finne noe "program" for hundeutstilling, men etter et kvarters googling fant vi i alle fall adressen. Pøsregn. Oppdager at hundefolk er uhøflige folk (må jeg bli uhøflig også nå?), i alle fall i regn når de vil ha en røyk. Bare jålebikkjer som får plass i vesker. *dobbeltsukk* Dra hjem å lage hjemmelaget pizza. *dobbelt-mmmm* Opptur å se barn koser seg sammen mens de momser godis og ser barne-tv <3
Søndag. LYKKE! Lillebror lager ikke en lyd før 06.09!! Etter tutte-innplugging ligger han i ro helt til 06.22. Våkne og opplagte alle 3 og mor får til og med dusje i fred men barna leker i fred og fordragelighet. Og så (hold dere fast, dere som kjenner spisevanene til barna mine) spiser jaggu begge to opp frokosten sin helt uten både mas, kjas og gris! *sjokk* Jeg simpelthen ELSKER det når minstemann har seg en god natts søvn - det smitter jo over på hele familien. Kos, fred og ro i heimen frem til middagsbesøk hos min egen mor senere.
Og her kan vi snakke ombytting av roller. Hva skal liksom en Bestemor servere på søndagsmiddag? Jeg tenker nytrukket torsk med sviskekompott til dessert. Mens ungene (jeg) ville servert noe langt mer lettvindt. Neida. Pølser, nuggets, pommes frites og ketchup på menyen. Hun fyller sin rolle som Bestemor (beste-mamma) perfekt - Storesøster sa (da jeg spurte om hun likte maten) "jeg ELSKER det!". *fnis* Siden jeg har invitert henne på middag i morgen hadde jeg tenkt å legge meg på motsatt nivå. Her snakker vi laks, hollandaise og gulrøtter. Man må jo veie opp litt :oD Du kan bare glede deg, mamma. Håper jeg... :o/
I morgen er det jobb igjen. Uniformsskjorta er nystrøket, buksa hengt til tørk, klær til ungene er lagt klar og yttertøyet er lagt ut i bilen. Det gjelder å gjøre det enkelt for seg. I morgen får nemlig mammarollen testet seg litt igjen - hvordan være effektiv OG få dusje uten at Lillebror skal hyle eller rive ned dusjforhenget, helst uten å miste besinnelsen før 07 om morgenen? Jeg satser på en dag som i dag, hvor han sover helt til jeg er ferdig stelt... Hører du det, Lillebror? Det er faktisk første gang jeg er alene med dem begge om morgenen på en dag jeg skal på jobb - milepæl! Gjelder jo å sette en standard nå!
Umuligpus har fått mat hun også. Stell, til og med! Skjønner ikke hvordan en relativt korthåret katt kan få floker i pelsen, men det har hun altså. Med litt venninnehjelp har vi klippet bort den største av dem, men noen gjenstår. Må muligens vente til Matfar kommer hjem, og til vi har fått skaffet en skarpere saks.
Men nå er alle roller lagt på hylla og jeg er bare meg. Bare meg har satt på Diana Krall (alias "Høstjazz" på Spotifykontoen vår), funnet frem rødvin fra bestillingsutvalget, Cambonzola, Salinas og appelsinmarmelade. Tent stearinlys og duftelys. Stua er ryddig, søpla er tømt, oppvaskmaskinen tømt, klær vasket, hengt opp og tørket. Og samvittigheten soler seg i glansen. Så får vi se hvordan den har det i morgen ;oD
PS. Skulle pepret dette innlegget med nydelige bilder av både lys, vin og stue, men Mannen har tatt med seg kamera på ferie. Får komme senere ;o)
