Post. Smart?

I dag fikk vi pakker i posten; arvetøy til Lillebror. Storesøster var litt skuffet over at det ikke var noe til henne, men valgte å gjøre det beste utav det. Innpakningen ER jo det beste eller hva? Og morro ble det, da både mamma og pappa (veldig lite medlidende) fikk latterkule på latterkule av eldstemanns nesegruse tryning med både hode og beina innpakket i Smart(?)Post...

Og sånn ellers fikk vi noen illustrative bilder av hvor stor plass en 5-åring kan ta. På en god dag - se bildet til venstre. På en litt gjennomsnittlig masete hverdag - se bildet til høyre. ;oD

Og kjære, kjære Aprilbaby - tusen takk for både klær og hverdagsunderholdning :oD

Hva gjorde vi før vi fikk barn??

Ja jeg må faktisk komme med klisjekommentaren jeg også. Jeg mener, vi hadde jo så MYE TID! Og ENERGI!

Tid og Energi er gode venner som foreløpig har tatt en pause i forholdet vårt. Jeg håper jeg vinner og at de en vakker dag (åh, så vakker den dagen kommer til å bli) kommer tilbake til meg. Jeg er ikke helt sikker på når de valgte å forlate meg for en stund - det var kanskje et sted mellom amme-hele-døgnet-og-ikke-skjønne-hvordan-barn-nr-2-virker og jobbe-hele-dagen-og-fortsatt-ikke-skjønne-hvordan-barn-nr-2-virker.

Jeg må innrømme at jeg nok savner Energi noe mer enn Tid. For egentlig har jeg jo litt Tid igjen. Vi har jo barn som sover godt første halvdel av natta, så fra 19.30 til leggetid kan jeg jo gjøre hva jeg vil. Men uten Energi er det å kose med sofaen, tv eller bok og muligens litt godis, det eneste jeg vil. Og i villfarelsen tror jeg at det skal gi meg Energi tilbake. Så feil kan man ta.


Med Energi trenger man jo ikke å ha så mye tid. Ting går jo så fort da. Før i tiden da vi kunne velge om vi ville bruke Tid eller Energi, kunne vi bruke absolutt hele lørdagen (begge to) på å bone èn bil. Og føle vi hadde gjort en makaløs innsats. Nå må 2 biler tas, og kun èn av husstandens beboere kan avsees til oppgaven, og det aldri mer enn 2 KVELDER. D.v.s etter 19.30. Man skulle nesten tro at Energi visiterte oss på de dagene det trengte å bli gjort, men dengang ei. Nå er det pur, seig, gammel Vilje som står på. For Lyst er der i alle fall ikke. Men inviterer man ikke Vilje, blir det ikke gjort. Det er jo dritgørr!!

Det er også dritgørr å spyle gårdsrom for sagflis, og rense terrassen så den kan bli oljet på ny (for søte små barneføtter som skal lære å gå, lærer nok ikke å gå dersom de får flis i seg). Men jaggu fikk vi gjort det mellom 20 og 21.30 i går. Pur Vilje.

Noen ganger lurer jeg på om Energi er allergisk mot barn. For før vi fikk dem syns jeg faktisk Sats var et fint sted å møte henne. Få utløp for litt Energibehov. Nå "koser" Pur Vilje og jeg oss med å løpe som en strikk for å redde potteplanter, plukke smågutter ned fra bokhylla (som vi i mangel av "Tid" ikke har fått boltet fast i veggen ennå), rydde bort glasspynt, sparke ball, skubbe huske, hjelpe i sklia, rydde bort spiker, lukke dører, åpne dører, hente vann, skifte bleie (en undervurdert sport av alle dem som har unger som faktisk ligger noenlunde stille i prosessen, inntil i år var jeg en av dem), vaske klær, brette klær, legge på plass klær, sette på ny vaskemaskin med klær (det må være en arkitekt med lubben kone som plasserte vaskerommet i kjelleren og skap/bad/soverom i 2. etg), lage middag mens man rister minstemann av beinet, plukke bort perler etter storesøster, lukke pianolokket før noen klemmer fingrene i det, øve på evnen til å stenge ute "uuuæææææææææ-det-er-så-synd-på-meg-som-ikke-får-lov-til-NOE"-lyden unger lager, lukke trappegrinder. Og besvime på sofaen 19.30. Og lengte etter både Tid og Energi og ønske Pur Vilje over alle hauger. Om ca 4 år tenker jeg at de kommer tilbake til meg. Og da skal jeg la Energi få hvile sammen med meg i hengekøya med en bok under plommetreet mens Tid degger for oss og ungene er hos kompiser - alene.

Storesøsters 5-årskalas er vel overstått!

Jentebursdag for små prinsessejenter krever en viss innsats på kakefronten. I fjor var jeg kreativ-men-kjønnsnøytral og laget Freias sjørøverkake med stor suksess. I år lå det kommersielle presset på meg, og innbydelser ble printet ut med Disneys prinsesser og rosa skrift. Så da tenkte jeg at jeg like godt kunne kjøre linja helt ut siden jeg vet det er flere av småjentene fra barnehagen som er enda mer hekta på rosa prinsessegreier enn vår til dels guttejente.

Jakten på et kakelokk som var heeeelt hvitt begynte. Ekstra hvit marsipan googlet jeg meg frem til at var tingen. Men siden jeg googlet på torsdag kveld og selskapet skulle være på lørdag ettermiddag utelukket det alternativet seg siden det var en type vare det tydeligvis er bestillingstid på. Fikk dog en meget lang og informativ melding på mobilsvar fra Fredriks konditori så all honnør til servicen der (jeg hadde sendt inn epostskjema fra hjemmesiden deres).

Så får jeg tips fra en venninne om marshmallowfondant. Jo, det skulle jeg nok få til, og da kunne jeg også lage den rååååsa. Får oppskrift, handler marshmallows og setter i gang. Gud, for noe klisseri!! Men når jeg omsider har fått revet meg løs fra halve kjøkkenet (jeg minnet litt om et barn som har lekt med tapedispenseren der ei stund) ble fondanten som marsipan å jobbe med. Jeg knadde og kjevlet, skar og trillet og til slutt ble resultatet som dere ser under.

Inni er det Toro langpannesjokoladekake med rørte bringebær mellom lagene og marsipanlokk under marshmallowlokket (jeg var på forhånd redd for at marshmallowlokket skulle bli gjennomskinnelig og dermed grått over sjokoladekaka, dessuten får man jo nesten aldri nok marsipan, eller?).

Det lød et forventningsfullt "åååååh" da småprinsessene så kaka, etterfulgt av "jeg vil ha TO kuler" og "jeg vil ha en rosa og en hvit". Deretter gikk det over i "jeg liker ikke sånn kake, jeg. Jeg liker bare sjokoladekake". Jammen bra at den var sjokolade inni da, eller? Så marshmallowlokket får kanskje vente noen år på en renessanse siden 9-åringen som var på besøk mens jeg holdt på å lage kaka var helt henført og sa høyt og tydelig at "den så KJEMPEgod ut".

Note to self angående hva man skal servere i 5-årsdag; selv om de liker pizza når som helst ellers på året kan du med fordel droppe det på sånne store dager likevel for hvis èn uttaler noe om å ikke like noe, så følger de andre etter. Av 11 prinsesser tror jeg det ble spist opp 5 minipizzastykker (på str med en gjennomsnittlig "lapp").

Skorter det litt på bibelundervisninga tro?

Samtale på vei til barnehagen i dag:

"Mamma, Jesus måtte dø, han, så me fekk leva" (hva er det med disse dype samtaleemnene så tidlig på morgenen??)
"M-m" (jeg er visst veldig kjip i responsen på denne tida av døgnet)
"Så nå e an dø" (dette var jo litt deprimerende)
"Lever han ikke nå da?" (forsøk på å gjøre påskebudskapet litt lysere)
"Hørte du 'kje ka eg sa? An e jo dø!" (hører hvem hun har lært "gjentagelser" av)
"Kor e an nå då?"
"I himmelen. Hos pappaen sin. De e jo der me e når me e døe."
... så går det en liten stund før "fortsettelsen" kommer...
"Å på korse, mamma, vettu ka de sto der? Der sto de ka an spiste, å de va FISK! Masse fisk!! De sto de på korse.." (den var ny... INRI = fisk?)
"Hvem har sagt det?"
"Bestemor." (haha!!)

...så da vet vi det! :oD

Bursdagsønsker

Storesøster satt i badekaret her en kveld og bedyret ønsker til nær forestående bursdag.

"Mamma, jeg ønsker meg sånne store svømmebriller" (dykkermaske, altså)
"Åhja" (jøss, så engasjert mammarespons, liksom)
"Og sånn pinne som stikker opp (snorkel) sånn at foreldrene kan se hvor ungene er hen!"

Haha - endelig godt noen finner et fornuftig bruksområde for den snorkelen, for å snorkle med de korte sugerørene er jaggu ikke godt :oD

Nå begynner stua å bli bloggbar

Sofaen kom på plass i midten av februar, lampa likeså. Bildet ble ferdig (laget helt selv - joho!) i forrige uke og jammen fikk ikke noen puter fra kjellern sin renessanse. Ble i grunnen veldig fornøyd. Nå mangler bare et stuebord som matcher (matcher hva? - må være fint til sofaen som er superenkel, kanskje matche pianoet, eller så må jeg begynne fra scratch. Noe i værbitt eik hadde kanskje vært noe?).

Sånn ble bildet - det er mørkebrunt, eggehvitt og turkis med nyansene innimellom. Pynta med litt glitterperler og bildet av barna mine, men det er nok ikke helt ferdig - tror det må litt mer glitter til :o)

Og så bare et lite utsnitt av pianoet og familieveggen, veldig lite anonymt når jeg tenker meg om, men pyttsann :o)

Sånn ser det altså ut hos meg for de av dere som ikke har vært her på en stund, eller bare er interessert ;o)

1. april, lizzm...

Jeg har knapt prøvd å lure noen siden jeg var på alder med Storesøster og fant på ting som (sitat henne:) "hei, se, det er et hode og et hjerte på terrassen", og har vel i det hele tatt et ganske avslappet forhold til både å lure andre (det funker jo ikke uansett) og å bli lurt (endel hakk enklere).

Men da jeg kom ned etter et ganske utenomdetvanligedisgusting bleieskift (på Lillebror altså, i tilfelle misforståelser) hadde mannen bladd opp vg.no på "storskjermen" (som jeg selvsagt ikke klarer å lese fra den avstanden han kom mot meg i) og hadde anstrøk av mild panikk i ansiktet.

"Har du hørt det seneste innen politikerdusteri, eller?"
"Eh..." (selvsagt ikke, at jeg følger med på nyheter er å ta HARDT i)
"I et ledd for å verne miljøet eller noe sånt f...skap har de nå, for å fjerne dyre, unødvendige skrytebiler fra veiene, besluttet å øke veiavgiften. Det vil si at for biler som har nypris på over 500 000,- kommer veiavgiften til å komme på 10 000,-"
----
----
----

...og sånn gikk de fem minuttene. Jeg stirret tomt ut i lufta og humøret kan vel sammenliknes med - ja, bitchy premenstruelt. Hva var det for idioti? Bare fordi jeg hadde lyst å bruke pengene mine (x sum) på en driftssikker, sikkerhetsmessig bedre og ikke minst mer komfortabel bil og dermed valgte et edlere merke men eldre årgang fremfor en yipsan svisj skal jeg måtte betale ekstra veiavgift? Fargen i fjeset ble enda mørkere rød og svetten piplet på overleppen.

Endringen (som iflg. mannen var en endring og ikke bare et forslag) var faktisk enda tåpeligere enn lokalpolitikeres forslag om å omringe hele nabolaget mitt med bomringer sånn at faktisk det å bruke en time ekstra til jobb med levering i barnehage og to timer ekstra hjem med handel av middag, virket fristende.

---

"Mamma, kom å se reinsdyret i hagen!!!"
"NEI"

"Se da, mamma - reinsdyr, du må komme ut på kjøkkenet!!"
"Nei, sa jeg!"

Mann; "kom an da, du vet jo hvilken dato det er, gi jenta en sjanse, så kan du si du har blitt lurt 2 ganger i dag!"

Da demret det jo. Men det tok fortsatt en stund før adrenalinet la seg tilbake på normalen. Nå syns jeg derimot det var en ypperlig spøk. Og både jeg og mannen var imponert av at han klarte å "pull it off". Takket være mitt dårlige syn og korte lunte :oD