Skal tro hvordan Maria hadde det den siste måneden? Eller de 8 foregående? En ting er i alle fall helt sikkert og det er at hun må ha vært helt motsatt av meg. Budskapet om forestående jomfrufødsel som jeg liksom skulle utført hadde nok blitt mottatt på en helt annet måte enn hos den hellige moder. Jeg ser for meg følgende scenarier:
Mens jeg slumrer litt på en krakk (!) etter en lang dag dukker det plutselig opp en engel (!!). Som om ikke det var ekstraordinært nok i et "ikke akkurat bloggbart" hjem, så kan den opplyse om at den ikke har kommet feil, engang. Og eksepsjonaliteten overgår seg selv - den har et budskap! Til MEG!!!
"Du skal føde en sønn..."
Ikke han som er faren sier du? *svimle* GUD??? *krampelatter* Hva, tuller han ikke??
Men hva kommer mamma og pappa til å si? Og ikke minst hele resten av "byen"? INGEN kjøper denne... Blitt gravid ved Guds ånd liksom. *krampegråt*
Livet passerer i revy. Fremtiden passerer i tragedie. Jeg ser for meg "avis"-overskriftene; "syndig kvinne steinet"... Her gjelder det å handle fort! Josef - first thing i morgen!
...og så gikk Josef med på det likevel, etter nesten blod, masse svette og uendelige mengder tårer. Har knapt fått tørket den siste før JomfruLines sedvanlige svangerskapsform kicker inn. Spy, spy, spy, spy, brekke ribbein, spy, spy. Jeg hadde nok ikke vært særlig gla'kristen da, nei. Ikke rennende vann å skylle spyet bort med. Ingen mann til å hjelpe meg fordi han jobber hele døgnet. Må attpåtil tørke støv, passe esler og sy samtidig, helt sikkert. Jeg tror ikke det finnes grenser for hvor godt verden hadde hørt mine beklagelser over hvor tungt livet var. Gudesønn eller ei...
Kroppen blir tyngre og tyngre til tross for hvor lite mat man beholder. Hoftene og ryggen verker. Og hvor godt sover man egentlig på en halmmadrass? At ikke folk forgikk av dårlig nattesøvn på den tiden er meg ubegripelig.
Så kommer hurranyheten over alle - man må dra langt pokker-i-vold for å skrive seg inn i manntall. BRA TIMING, Augustus!! *mumle* Og da snakker vi ikke tysk komfort og kvalitet på motorkjøretøyet. Vi snakker tregt, humpete og ubehagelig. Sitte på en eselrygg i 8. svangerskapsmåned. TORTUR!
Og med vår selvsagte flaks - fullt på alle hoteller. Min tro på at en sann og kjærlig gud skulle ha noe med dette å gjøre må nå ha blåst over alle hauger. Min klagesang hadde nok vært av operavarianten, kjenner jeg meg rett. Hadde riene begynt også hadde jeg vært et lite h.... å være sammen med. Jeg kan se for meg Josefs desperasjon. En stall will do!! Flat mark hadde nok også gått hadde ikke stallen dukket opp.
Og fødselen tror jeg bare vi hopper over. Et sennepsfrø av tro skal streve hardt for å overleve en fødsel i det hele tatt. En menneskefødsel i stall er nok en uhåndterlig prøve for sennepsfrøet.
Og ikke nok med det. Guttebarnet er omsider en fysisk del av denne verden, jeg ligger der svett, blodig og forkavet - DA begynner vilt fremmede menn å renne ned stalldøra. Gull, røkelse og myrra my ass - hva betyr vel det i en sådan stund? En dusj, en sykepleier og rent tøy hadde nok falt mer i smak. For ikke snakke om hvilken rikdom man kunne veltet seg i etter å ha solgt dusjen - i de dager!?
Nei, jeg skjønner godt at Gud Fader valgte en litt mer medgjørlig Maria fremfor atombombeLine. Og takk og pris for det. Så kan vi telle ned, tenne lys, nyte kakelukt og synge litt. Og være takknemlige for at noen andre tok jobben for oss.
