Det BLIR hund, såpass er klart. Attpåtil blir det kanskje "snart". Innenfor et år? Gud-hjelpe-meg. Har jeg nå virkelig skjønt hva jeg har begitt meg ut på ved å åpne døra så utsikten til hundeeiertilværelsen ble synlig for gud og hver(min)mann?
Viktigst av alt: man må gå tur. I solskinn og regn. Og stiv kuling. Og stiv kuling kombinert med regn som vel er det vestlandsværet stort sett består av. Solskinn og opphold frister jo stort. Regn og vind ikke fullt likeså. Spesielt ikke når det åpenbare resultat er våtbikkjelukt som man ikke akkurat kan prise seg lykkelig over at bare var forbigående og at det var ANDRE som måtte ta den med seg hjem og attpåtil INN. Men jeg har en gulrot likevel. Jeg er jo ei jente som gjør det jeg må. Og MÅ jeg gå tur, så gjør jeg det. Går jeg tur får jeg "trim" (og med den størrelsen vi mer eller mindre har landet på når det gjelder fremtidig familiemedlem blir det til og med MYE trim). Får jeg trim... Ja da er man plutselig klar for bikinisesongen for første gang på minst 15 år. Joho! ... Og; "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - jeg HAR faktisk nå skaffet meg GODE klær så da er det jo "fina vère å beine veien"!
Gå tur gjør man jo med barnevogn også, eller det burde man i alle fall i følge nybaktmammaetiketten. Jeg gjorde det jeg også, assa, lizzm *uskyldsblå* ... det var noe med ordet "måtte". Jeg måtte jo ikke. "Å ha muligheten" er ikke fullt så motiverende. Bare for å sammenlikne litt barn vs hund igjen.
Og så det minst like viktige. Eller kanskje egentlig det viktigste. Oppdragelse. Ikke bjeffe til alle døgnets tider. Ikke hoppe på folk. Ikke tigge ved bordet. Ikke leke Tarzan i stua. Ikke gjøre sitt fornødne inne. Ikke spise andre familiemedlemmer. Eller huset. Eller tingene våre. Ikke løpe-tur men gå-tur - fint i båndet sitt. Og på toppen av det hele; alt dette uten å bruke ordet "nei" (jfr bursdagspresanginnlegget "100% positiv hverdagslydighet"). På dette punktet har jeg forøvrig strøket totalt i forhold til ungene. Ordet "nei" brukes sikkert 9 millioner ganger i løpet av en måneds tid. Når jeg tenker meg om var det i grunnen veldig irriterende at jeg ikke fikk den hundeboka før jeg fikk unger. Og med det samme vi er inne på digresjonsstien så er det jo med en viss, hva skal jeg si, ironi jeg innser hvor mye mer jeg forbereder meg på livet som matmor sammenliknet med hva jeg gjorde da jeg skulle bli Mamma. Hadde jeg gjort det skikkelig DA, hadde jeg jo ikke trengt å gjøre det nå. Neida - men visse likhetstrekk syns jeg jo hunde-/barneoppdragelse har, foruten at jeg nok har mine tvil om at ungene hadde synes det var stas å bli tilbudt en skvis leverpostei hver gang de gjorde noe riktig *humre*
Og så var det tid, da. Det kunne tilsynelatende se hårreisende ut at to voksne i 100% "utearbeid" med 2 barn under skolealder velger å få seg hundevalp. I alle fall en stor hundevalp. 3 turer til dagen og god mental trening i tillegg. Hvordan skal dèt få plass i timeplanen, liksom? Heldigvis har vi ikke noe "liv" utenom jobb, så her er det ingen panikk over at hund tar over alle fritidsplanene. Dessuten slår man jo flere fluer i samme smekk: man slipper å gå på treningssenteret! Bare dèt er jo en belønning i seg selv :oD
OG - folk får jo 3 barn så lett som bare det. Hvor stor er forskjellen? ;o)
