...god og mett og heldigvis ikke lenge til neste herremåltid...

Jul!

Nå har vi åpna pakker og vi har spist god mat
og vi har gått rundt juletre og ledd av mye rart.
Nå legg' vi oss på sofa'n og puste på ei stund
i mens vi ser på tv så magen voks' seg rund.

Spise, sove, spise, leke, spise, prate, spise, spise, leke, spise, se på tv, spise, sove. Det er liksom det det går i når jula slår inn. Egentlig er det "spise" og "mat" jeg forbinder med jula, det overgår til og med "presanger". Lange frokoster som egentlig bare glir over i lunsj, ribberull, røkelaks, egg(erøre), sild, spekeskinke, deretter snopspising til familieselskap utpå ettermiddagen. Og der skal man i ALLE fall spise. Ribbe, pinnekjøtt, kalkun, medisterkaker og -pølser, kålrabistappe, waldorfsalat, poteter og sjy i lange baner, kromkaker, pepperkaker, sandkaker, kakemenn... Jeg tenker egentlig bare på den reklamen med svigermoren som hadde bakt til en hel bataljon og så var det bare datter og fremtidig svigersønn som kom på besøk.

Vi har "kost" oss, dvs gjort alt som skal være koselig men med en såpass stresset nerve at det egentlig blir mer "sitt ned, hold kjeft og KOS DEG FOR POKKER!!!" men heldigvis også fått kost oss. Lekt i snøen, akt, sett juletreet (selve pyntingen var av "nå skal vi kose oss dere %¤#&"¤!!"-varianten, spesielt når lysene skulle på) og tenkt at det var det vakreste i hele verden, vi har spist nydelige julefrokoster hvor til og med 4-åringen har spist uten å lage brudulje og vi har tatt og følt på barnas spenning over snart å skulle få åpne pakkene under treet. Kjent duften av julerøkelse og nybrent bjørkeved og smakt barnas hjemmelagede pepperkaker med klissete melisglasur og nonstop på skeive. Vi har funnet ut at minstemann faktisk helt fint sovnet i vogn på et vaskerom (i mangel av reiseseng som kunne settes på soverom) og at han i tillegg sov seg gjennom 3 skrikende barn og 2 brølende mannfolk (veldig så høylydte denne familien er når den er litt ivrig) i rommet ved siden av. Og at det på toppen av det hele gikk helt fint å legge ham i egen seng når vi kom hjem OG han sov til hele 07.15 dagen derpå. Og at eldste faktisk sover 11 timer om natta uavhengig av når hun har vært i seng. Dvs til nærmere ni i dag.

Vi har våknet til veltet juletre (men bare 2 kuler som datt av - ingen knust, bare litt skjev toppstjerne) i stua, mens det som var skjevere enn tårnet i Pisa fortsatt stod like skjevt. Vi har bygget snømann med skjerf, CostaBlanca-hatt, gulrotnese og kullknapper, -øyne og -munn. Vi har testet støttehjulene på bilen og vi har sett at barnevogn + gaver til en hel familie får helt fint plass i bagasjerommet på stasjonsvogna - med litt planlegging. Og vi har (til svigerfamiliens store fornøyelse) hatt gleden av å kunne si "Matilde, sett deg fint ned i stolen slik som fettern din" (som er familiens apekatt).

Men nå er det tid for kveldsmat og tv. Man er jo ikke mett før det gjør vondt i magen, eller hva?

Oh, no!

Nå har jeg glemt å legge meg igjen. Eller "glemt". Det er jo så innmari kaldt å legge seg alene. Jeg har visst blitt skikkelig kjerring på mine gifte dager. Det er godt å legge seg når man kan krølle tærne (eller resten av kroppen for den del) inntil en varmeovn av en mann og det er ikke godt å legge seg når det bare er iskalde lakner og dyner man skal tulle seg inn i. Varmeflaske er oppskrytt - det er jo bare en kvart kvadratmeter som blir varmt da jo!

Og så var det morrada'n; Matilde MÅ leveres før 9 i bhg siden de skal i kirken. Jeg skal til tannpleier å lære å pusse tenner uten å ødelegge tannkjøttet halv elleve. Før dette må jeg dusje, fikse håret, kle meg og få Emil til å sovne. Deretter må det handles for jeg inviterte liksågodt begge bestemødre på middag i morgen. Så må hus ryddes og middag klargjøres for presis halv fire er det skuespill i barnehagen hvor søteste jenta i verden skal spille Ulven Aldrimett (eller hva h*n nå heter). Så er det hjem og lage og servere og fortære middag - i og for seg bare kos.

Men det hadde jo vært en fordel å ikke være så ødelagt klokka 7 at man forsover seg med vilje i den tro at man jobber så godt under press at man får gjort alt man skulle ha gjort på 1/3 av tiden :o)

Morgenspasertur

I går var jeg "sporty" igjen og tenkte å spasere litt på den nye turveien langs jernbanen (så var det i alle fall èn god ting som kom utav dobbelsporet, eller hva mamma?). Frost i bakken, sola var ikke helt stått opp og vi (Emil og jeg) var helt alene. Det var helt fantastisk nydelig! Det var meningen å ta turen i dag igjen og ta bilder med et skikkelig kamera, men i dag var det selvsagt overskyet så jeg tok en luftetur i boligfeltene med svigermor i stedet. Lar mobilbildene fra i går tale for seg selv.







Og her er spøkelseskladdene :oD

Jeg klagde på barnestolmontering for en stund siden...

Mannen rota frem verktøyet som visstnok lå midt på pulten i verkstedet (ikke dermed sagt at det lå midt i synet for det er mildt sagt rotete der inne) og VIPS så viste det seg at barnestolmontering (inkl. montering av festebraketter) er bare barnematen. Dårlige mobilskrytebilder, men like fullt skrytebilder :oD



Over er festebrakettene med seler montert i. Under er det ferdige resultatet som gutteplutt STORtrives i.

Pheeeew!!

Ukeshandel med èn unge går greit. Ukeshandel med to unger må planlegges litt mer, eller i det minste mentalt forberedes. Mentalt forberedt og planlagt = klar for ukeshandel i pøsregn med to unger OG huske å ta med panteflaskene.

Første lille småstein i veien er nestenkræsj i et lyskryss hvor kjøreskolebilen foran meg plutselig fikk "sving-til-venstre-angst" midt i lyskrysset og helt uforvarende stoppet. Ja, ja - litt forhøyet puls er jo sikkert bare bra for forbrenningen eller noe.

Så, i pøsregn, var det å få ungene OG panteflaskene ut av bilen i riktig rekkefølge og se til at ingen blir påkjørt underveis. Gikk jaggu bra det også!

Så var det første egentlige utfordring; finne handlevogn. Mega har nettopp blitt pusset opp og å finne vogn med babysete har vært umulig de siste 3 gangene jeg har handlet. Ei heller denne gangen. Faktisk INGEN handlevogner..? Åh, de står selvsagt (!?) utendørs. Og den med babystol er den som alle de andre vognene står parkert inni. Ja, ja - Emil har jo lært å "sitte" han (bare sklir litt til høyre og venstre, men pytt).

Ganske våt og klar for å bli ferdig med handletur nå. Inn for å pante flasker først - 2 foran meg i køen. Ene panteautomaten er det tydeligvis reperatør på, for den er demontert. Den andre får et illebefinnende.... Da ingen av betjeningen kom ilende innen rimelig tid, finner jeg ut at jeg godt kan være den gode samaritan og hente hjelp. "Hjelpen" i kassa sa at det gikk noen inn for å fikse mens jeg snudde ryggen til. Går tilbake, ingen betjeningshjelp nå heller og mannen med 10 (!!!) panteposer har nå kommet foran meg i køen. *sukk* Etter ca 8 minutter har den overnervøse lærlingen klart å finne en "voksen" til å ordne opp. Noe han gjør *hurra*. Bare at maskinen får 3 illebefinnender mens mannen med de 10 posene panter. Ca 15-20 minutter etter at vi kom er endelig flaskene våre byttet inn i verdikupong på 42 kroner.

Så var avtalen med eldste at hun skulle gå fint ved siden av vognen og hente det jeg sa hun kunne hente og IKKE løpe og IKKE stikke av. Ber henne finne bananer, noen fine GULE noen. Hun vil ha de brune og de grønne. Får til slutt peilet henne inn på epler i stedet, der kunne det ikke gå galt. Men etter at eplene er i kurva går avtalen i vasken. "Eg ska trille vogna, eg ska finna dette, IKKJE jelp meg, EG; EG; EG!!!" Og borte var hun. Okei - kom tilbake og trill handlevogn da. IKKE løp og stopp når jeg sier stopp og pass deg for å trille på de andre...

LØØØØPPPP; KRÆÆÆÆSJ! *svett*

Kan du finne melk, da? Endelig noe som funker. Får så vidt kommet oss gjennom butikken og toalettartikler er det siste på lista. Da er 4åringen VEKK. Småpanikk, svetteanfall godt blandet med raseri. Omsider dukker ungen opp og da er det SMOKK oppi handlevogna med null returrettigheter.

Sutre, sutre, sutre. lørdagsgodt, sutre, sutre. *svetteendamer*

Betale, alt i vogna igjen, ut i regn. Eldste får det da for seg at lillebror må først inn i bilen før hun kan gå inn. Nei - du går inn MENS jeg setter inn lillebror sånn at ikke alle blir dassvåte. Dette fører (selvsagt - burde jo tenkt meg om) til hysterisk 4årsanfall, jeg klarer å unngå å brøle og hun setter seg etter lavfrekventert skjenn inn i bilen. Phew. Da var det å sette vogna på plass igjen...
På vei hjem kjører vi bak en som plutselig får "hvor-skal-jeg-nå"-noia og stopper midt i krysset vi stoppet i tidligere, og nok en gang får abs'n testa seg. Funka heldigvis denne gangen også. Endelig hjemme - og for n'te gang tenker jeg "aldri mer" :oD

Hva barna ønsker seg - eller ønsker mor dem?

Storesøster fikk operert bort et aldri så lite lyskebrokk i dag, og i den forbindelse lovet mor og far selvsagt bot og bedring v.h.a Toys'r'us. Vi ruslet rundt (guri så varmt det er i den butikken - varmere enn oppvåkningen på sykehuset faktisk) og hun "falt" for både det ene og det andre. Mor kunne ikke dy seg og måtte jo peke ut noen skatter "se den fine snøkula!", "oj, den var flott", "se de fine bøkene" osv. Da jeg var kommet til "se det fine dukkehuset!!" og kjente at jeg hadde lyst å oppfylle alle mine egne barndoms drømmer for min egen datter kom det kontant (og avvisende) fra henne "du får ønske deg det til jul, mamma". :oD

Kristian Ødegård - min nye kommentarhelt!

Skal vi danse er vel verdt å se bare for kommentarene til mannlig programleder, altså. Noen minnet meg på en jeg ikke har fått med meg selv, og resten er eksempler fra dagens utgave:

"Tor har tørka seg med rompekluten"
"Russisk gullgruve" (om Elenas rompevrikk)
"Halvard leter etter flatlus" (om stryking på Aleksandras ben)

Og disse er jo ikke forhåndsnedskrevet, er de? Jeg ler meg ihjel!

Mann, frisør og mannefrisør

Far har vært hos frisøren, og mor har fått seg en god latter. Ikke av sveisen for han ble veldig fin, men av opplevelsen hans.

Frisører er så nymoderne nå til dags, så nå var det mulig å bestille time på internett. Han har de siste gangene vært hos godeste Trond, men han var ikke ledig den dagen mannen ville klippes, så da ble sjansen på "tilfeldig frisør" tatt.

Først kom bakoversveisen. For det første het frisøren (som håndhilste) Sjøldur eller noe i den duren - helt fakta. Han hadde visstnok hodet til Jan Thomas, kroppen til George Costanza og faktene til Aylar. Jeg ser levende for meg knekken i håndleddene...

Så til sjamponeringen - ikke bare sjampo men noe som minnet om knuste halspastiller - iskaldt hode! Til og med datteren i huset kommenterte at pappa luktet ballong (???), haha.

Til slutt slo altså den store skrekken inn. Mannefrisøren snakket noe om øyebrynene til mannen (som ikke helt hørte hva han sa, men svarte noe ala "kjør på")... OG KLIPPET dem! Mannen kom hjem og satte seg skjelvende i sofakroken og følte seg overgrepet...

Han vil bare til Trond. Neste gang skal han bestille time i god tid og få Trond. Trond som definitivt ikke er spesielt femi eller homo. Han har jobbet på verksted, er sammen med et kvinnemenneske og kan snakke om andre ting enn damefjas. Og klipper ingen øyebrynshår :oD

Min datter - en kommende husmor.

Opplevde i dag, for ca 3. gang så langt, at Storesøster faktisk begynte å grine ved utsiktene til IKKE å få lov til å moppe gulvene når jeg dro frem utstyret til helgevasken. Det må da være et godt tegn for en fremtidig samboer? Så hun fikk vaske dogulvet helt selv (og så "hjalp" jeg litt etterpå):




Nøyere enn meg er hun også - tar under vasken til og med!!

Feng Shui, eller noe?

Min datter har nå vært hjemme hele uka pga mistanke om den mye omtalte influensaen som herjer for tiden. Riktignok symptomfri tirsdags morgen, men pytt. Innendørs med friske unger som gjerne vil i barnehagen men ikke får lov er jo bare en "utfordring". Uansett, til poenget. Datteren har i alle fall en ganske annerledes oppfattelse av hva som er feng shui enn sin mor. Sånn pleier stua å se ut når vi kommer ned om morgenen:



Men, siste 3 dager har den sett slik ut etter ca 9 minutter:



Mangler de 5 krusene med fargeblyanter og ark som pleier ligge på salongbordet...

*rydde rydde rydde*

Frokostsamtale med 4-åring

Begynner med Matildes hverdagsbetraktning:
"Mamma, når man flytter stein, da må man ha hjelm på seg"
"Ja, det må man" (tenker på digre kampestein som må flyttes med maskin)
"Ikke sånn stor hjelm, litt sånn liten, litt sånn sykkelhjelm." (så kommer en liten tenkepause før hun fortsetter)
"Sånn som Jesus har"
"Åh, har Jesus hjelm?"
"Ja, en sånn flat en. Mammaen hans har også sånn"
Mor kommer nå på at det kanskje er glorie hun tenker på, og tenker at den sikkert er lite vits i om man får en kampestein i topplokket...
"Mamma?"
"Ja?"
"Hvor er Jesus?"
"I himmelen" (hurtigvarianten siden det tross alt er 08 på morgenen)
"Hvorfor er han der?"
"Fordi der er pappaen hans og det er der de bor"
"Bor mammaen hans også der?"
"Ja"
"Hunden også?"
"Jeg tror ikke de hadde hund..."
"Joda, de hadde MANGE dyr, sebra og elefant og sjiraff og..."
(aha - arken!)
(mor lurer mer på denne hjelmen og spør)
"Er hjelmen til Jesus gul?"
"Gul og rosa"
"Åh. Er det bare Jesus og Maria som har hjelm?"
"Ja"
(selvsagt :o)

Kjedeblogging..

I dag er dagen (les; uka) for å kjede seg. Matilde har (kanskje?) fått svineinfluensa, så her er vi stuck, hun, Emil og jeg... Til nå hører jeg nrk supers repetoar for 2. gang - vi har lært om forurensing av julenissen, erting av "grise-jenny" og lurt på hvem som kom på nødrimet "brannmann sam - ingen er så kjekk og stram (??!?).

Det jeg også har lært er grunnen til at det lages (og kjøpes) så vannvittig mye barneleker. Jeg har plukket Emil bort fra lampa, lampeledningen, internettledningen, tv-ledningen, stereobenken og forsterkeren, cd-stativene, høyttalerledningen, varmelista på terrassedøra, ut av "teltet" til Matilde, 4 forskjellige, doble stikkontakter og boksen med x-boxspill. Sier jeg "nei" ser han på meg og ler, tar jeg bort hånda ser han på meg og ler, tar jeg ham opp og danser litt, ler han først og så griner han. Legger ham ned og på 'an igjen. Ingen leker er morsomme, og det skal ikke ses bort fra at jeg handler noe nytt innen uka er omme. Selv om jeg vet med meg selv at det er morro ca like lenge som dans med mamma er morro...

Så da er det bare å håpe at han vil sove snart, deretter lengte til Øyvind kommer hjem og håpe at Matildes ønske om pizza til middag ikke fører til jordskjelv når hun finner ut at det var fisk vi hadde i frysa (for grisefamilier har jo ikke noe i butikken å gjøre, har de vel?)...

Damer skal liksom ta seg av barn, sant? Da burde jo jeg som dame få til å sette i det /&%¤¤%&## barnesetet i bilen, eller??

Åhr, jeg er så sinna at jeg tror jeg sprekker hvert øyeblikk. Dagen gikk på tverke før seks og alle planer til nå i dag har gått i vasken pga feil dagsrytme. Anyway - nå når plutt ENDELIG sover tenkte jeg at jeg kunne benytte anledningen til å ikke være så kjerring at jeg overlater barnesetemonteringen (hts besafe izi combi) til mannen når han kommer hjem, men være flink, moderne kvinne og montere det selv. Leser monteringsanvisning lenge og vel, låser opp bilen, fjerner gammelt sete (som var en drøm å montere) og gjør meg klar.

Hm, ja - festeboltene til stolen foran er lokalisert. De står ikke helt sånn som på tegningen, men det gjør ikke noe - festene kan sikkert stå pekende sideveis i stedet for rett bak (noe en tlf til mannen avklarer at det var sånn den stod i den gamle bilen da eldsta var liten). Da gjelder det bare å finne verktøy. Da må jeg jo ha en sånn 6-kantet dings med en skralle på, såpass skjønner jo jeg også.

Ned i kjelleren, inn i verkstedet - for ethvert hus med respekt for seg selv har jo slikt. 3 generasjoner har samlet verktøy i dette verkstedet, så det er ikke mangel på noe. Annet enn orden... *sukk* Finner ca 84 sånne 6kantede dingser som peker innover, men jeg må jo ha en som peker utover, ala umbraco. Finner en som ser ut som den kan passe (irriterende nok kan jeg ikke ta bilen med inn i verkstedet for å prøve så jeg må jo løpe ut, opp, sjekke, ned og inn igjen). Finner omsider en som er merket med 8 og en som er merket med 10, burde selvsagt ha den som er merket med 9... Uansett, siden jeg ikke gadd å løpe opp for å sjekke om 10 var for stort, leter jeg nå etter skralle. Som å lete etter nåla i høystakken, viser det seg. Pokker. Finner èn men den dingsen man skal feste 10'er dingsen i er jo altfor stor. Finner en annen, men den er altfor liten. Hva søren - hvorfor har vi ikke et universalskrallevertøy???

Kommer ut i bilen og får uansett konstatert at 10'ern er for stor og 8'ern for liten. Og ikke nok med det - det ER ikke en sånn 6kantet sak jeg skal ha, for denne bolten krever tydeligvis spesialverktøy - den er stjerneformet! WTF??

Ringer mann som selvsagt omtrent tisser i buksa da han skjønner at jeg alvorlig talt har tenkt å montere bilstolen selv, og er nedlatende om monteringskunnskapene mine, hyler om airbager og elektronikk og gudene vet som jeg i alle fall må passe meg for.

Men hva søren - må jeg til bilverksted for å få montert en bilstol riktig, eller??? Dette MÅ være en konspirasjon for å unngå at damer som meg (les; uten grunnfag i mekanikk) finner på å prøve å bli litt selvstendig.

Noen som har lyst å prøve å redde stoltheten min (overfor han jeg er gift med) og kommer og monterer stolen for meg? Tips; ta med verktøy selv. Jeg sier bare; stjerneformet og størrelse ca 9...

*gå opp i røyk*

Ja, da kan det vel bare gå oppover, da?

Denne dagen hatet jeg før de fleste hadde drømt seg halvferdig. Emil våknet en gang mellom 4 og 5 - i og for seg helt greit. Men så våknet han igjen da Øyvind for en gangs skyld stod opp FØR 6. Og da var det ikke noen kjære mor, da var det morgen. D.v.s - jeg klarte å lure ham med smokken i en drøy halvtime, deretter var det bare å dra ham med seg inn i min seng. Var fascinert av digital klokke i ca 10 minutter og da var det bare å innse at mer søvn var uaktuelt.

Mens jeg ligger der og drømmer om å legge mannen på eget rom i en annen etasje så jeg kan oppdage om det er han ungene våkner av så tidlig (noe jeg liker å skylde på) eller om de bare er morgenfugler, kommer jeg på at Matildes dress og vintersko ligger klissvåte i vaskemaskinen etter et "uhell" i barnehagen i går, en altfor travel ettermiddag (middag, levering av bil på verksted, handel og produksjon av bursdagskrone til ungenes Onkel, kake i sofaen etter ungene var lagt) hadde blåst tanken på å henge til tørk ut av hodene våre. Pokker. Heldigvis tåler dressen tørketromling, og nå har jeg bare gått ut fra at goretexskoene gjør det samme, for nå hamrer det løs på vaskerommet.

Mens jeg lå og drømte om mann på eget rom i annen etasje og nattesøvn frem til hele 7 på morgenen merket jeg meg også at det regnet. PØSregnet. Det er fantastisk nok omtrent 3 uker siden sist. Kan jo ikke klage på sånt. Bare at det GJØR jeg, gjett hvorfor? Jo, fordi jeg ikke bare skal følge storesøster til barnehagen (til fots) men også gå til 8-månederskontroll med Emil og det tar noe sånn som 30-40 minutter å gå hver vei. Dette selvsagt fordi bilen ble levert på verksted i går. Dobbeltpokker!!

Mens drømmer om mann på eget rom i annen etasje og nattesøvn frem til 7 svant, kom jeg også på at jeg har solgt den uformelige elefantBergansjakka mi, noe jeg gjorde til fordel for å få meg en Bergansjakke som IKKE får meg til å se ut som, og føle meg som, et telt. Bare at jeg har jo ikke fått KJØPT denne antiteltjakka enda. Trippelpokker! Da kan jeg bare glede meg til minst halvannen time spasertur i pøsregn med uvanntett regnjakke.

Eneste som gjør dette verre er at Emil følger sedvanlig sovemønster og bare sover 1x30 minutter før helsestasjonkontroll sånn at jeg ikke får tid til å vaske flaskene hans engang og langt fra får noen pause før etter 19 i kveld. Bortsett fra det kan det bare gå oppover.

*Mammafrustrert*

I tilfelle noen lurte...

Så har jeg fått bloggangst. Bloggprestasjonsangst. Kanskje det er litt sånn som forfattere har det med "den vanskelige 2. boka"? Ruger på mye, så kommer kanskje sterkere tilbake senere når jeg finner snerten (noen som har sett den?)...

:o)

Jantelov - jentelov? (i det alvorligere hjørnet i dag)

Jeg tenker mye på janteloven for tiden. Frekventerer jo diverse mammaforum på nett og der er det nok jantelov å ta av. Bøtter og spann og mere til. Og det skal innrømmes at jeg lurer litt på om jantelov er jentelov. Jenter har i alle fall nok jante, er "jente" faktisk en avart av "jante"?

Ingen av oss vil se ned eller rakke ned på andre. Ingen liker å innrømme at de er janteutøvere. Men er vi det ikke litt likevel? Helst har jeg jo lyst å si "dere" eller "de andre" eller "du", men jeg må inkludere meg selv, for jeg er ikke så mange hakk bedre enn hvemsomhelst. Man glemmer å tenke at vi ER forskjellige. Vi HAR forskjellige utgangspunkt, enten det er personlige egenskaper, behov eller materielle goder. Og så må man jo bare gjøre det beste utav det. Og "det beste" er jo like mye det beste man klarer, som det "ultimat beste".

Likevel, det som har slått meg etter f.eks å ha vært en ivrig bruker av disse jentefora, er at det kanskje ikke er det at vi rakker ned på hverandre som er det største problemet. Det er jammen at man rakker ned på seg selv. Man sammenlikner seg med alle andre og ser at man er "bedre" enn den ene og "verre" enn den andre. Ta "ammepress" f.eks. Jeg har aldri opplevd at noen forteller meg at jeg MÅ amme. Kanskje lett for meg å si som har ammet fra start to ganger, men jeg har også sluttet å amme tidligere enn anbefalt to ganger. Strengt tatt er de eneste negative følelsene knyttet til hva jeg tror andre tror om meg. Man FØLER man må forklare seg. Men ingen har jo bedt om en forklaring, i alle fall ikke en "bekjennelse". Og andre gjør akkurat det samme. Før de kommer til poenget i hva de lurer på må de forklare/bekjenne opp og i mente, bare så ikke noen skal tro noen negativt. Eller uskyldiggjøre egne valg ovenfor en selv.

Men hvorfor jentelovparalellen? Jeg har ikke inntrykk av at gutter driver så mye med det samme, selv om det forekommer. Det har vel litt med at de ikke går rundt og tenker på ting i evigheter. "Javel, naboen har fått nye felger på bilen - de var kule. Skulle egentlig ønske jeg også kunne få meg sånne". Jenter derimot er som kua som tygger på samme maten om og om igjen.

Jeg hadde en artig opplevelse av det med å hakke på andres valg og meninger for et par år siden. Ei absolutt oppegående dame hadde skrevet et innlegg om hvor frustrerende hun syns det var at barnehagen til sønnen hadde fått PORT. Og ikke minst en port som var utrolig vanskelig å åpne, umulig for sønnen hennes. Jeg tenkte i mitt ikke så stille sinn at kjære vene, det MÅ jo være port inn til barnehagen og hele poenget er jo at den skal være tilnærmet umulig for ungene å åpne. Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det gikk an å være så utrolig ...trang i nøtta. Så, litt senere (for dama skulle teste jentementaliteten litt) kom det jo frem at hun bodde på en knøttliten øy, på et knøttlite sted hvor det bodde en håndfull mennesker og omtrent alle hadde barnehagen i vindustitteavstand og ungene faktisk gikk alene til barnehagen. Der fikk jeg den. Ikke alle som bor som meg med trafikkert gate mellom meg og barnehagen og biler og fremmede og skikkert skumle menn, altså.

Sånn er det jo med oss alle - hva vet jeg om naboen har spart penger siden hun var skolejente for å kjøpe sportsbil når hun blir 30 selv om hun "bare" jobber på Rema? Hva vet jeg om dama på barselgruppa får dårlig psyke av å amme, selv om jeg ikke forstår det? Hva vet jeg om grunnen til at barnehagevenninna aldri bruker ull om vintern selv om det er "best" - har hun eksem?

Jeg sier som mormor (fritt etter sviktende minne) "du skal ikke bry deg så om hva andre gjør, for du vet ikke grunnen". Og så tilføyer jeg "du skal blåse i hva andre tenker om deg, for de vet ikke grunnen de heller, og du trenger ikke "bekjenne" noe som helst"!

Hva 4-åringer skjønner og ikke skjønner...

Etter en halvspist middag med en litt over gjennomsnittet intens 4-åring utbryter Øyvind:
"Nå tror jeg bare du må spise, Matilde, ellers tror jeg mamma eksploderer..."
Line:
"Ja, da er det bare å plukke meg opp fra gulvet, ned fra taket og veggene og..."
Matilde:
"Nei, det gidder jeg ikke, det får pappa gjøre!"


Hun fikk i alle fall snudd uværsstemningen til latterkrampe!

Selvdisiplin - eller hva det nå er

Nå sitter jeg her da - dum som et brød, som vanlig. Klokka er passert midnatt og det er mindre enn 6 timer til dagen begynner. Men klarer jeg å gå og legge meg? Neheida.

"Jeg går og legger meg" sier Øyvind
"Jeg også"
...og så gikk det halvannen time. Øyvind i seng, men Line sitter i stua fremdeles.

Var det en bok jeg ikke klarte å rive meg løs fra? Nei. Var det en samtale med en venn jeg ikke klarte å rive meg løs fra? Nei. Var det et tv-program jeg bare måtte se ferdig? Nei. Er jeg ikke trøtt? Joda, kjempetrøtt! Hva er det da?

Provoserende, irriterende, artige, supermorsomme, ironiske, korttenkte og idealistiske damer som lirer utav seg alt og ingenting på et jentenettforum. Må bare se om noen har svart på provoserende-tråden. Svarte noen på min tråd? Hva har de svart nå da? "Til opplysning; flua på skjermen flytter seg ikke selv om jeg "dunker" borti den med musepekeren" - det var dagens lille latterutbrudd og morsomme høydepunkt. For ikke snakke om hvor mange feil man klarer å lese på en dag, evt bilder man mistolker fordi man ikke har briller på. Og så svarer man litt selv. Så noen det svaret? Syns de det var morsomt/provoserende/irriterende/artig/ironisk/korttenkt eller idealistisk? *refresh*

Storesøster, lyskebrokk og fremtidige barn...

Vi var en tur på sykehuset for en vurdering om hun skulle opereres for lyskebrokket sitt eller ikke, og konklusjonen var at det skulle hun. Siden hun er jente er eggstokkene utsatt og derfor enda viktigere å fikse, selv om de gjør det på alle barn.

Matilde var forståelig nok ikke så keen på å opereres, men jeg har jo skjønt at hun er veldig keen på å få baby når hun blir stor. Så da ble det fokuset i forberedelsessamtalen. Operasjon = baby, ikke operasjon = kanskje ikke baby. Så kommer det; "mamma, jeg skal ha 4 babyer når jeg blir stor!".

Litt senere kjefter hun Emil huden full fordi han "sparker fra" på henne og det gjør tydeligvis vondt (eller "vondt", 7mnd gamle gutter sparker ikke akkurat hardt). Jeg sier "sånn var det da jeg hadde deg og Emil i magen - dere sparket dere også". Da kommer det selvsagt "jeg skal ikke ha NOEN unger". Hvorfor ikke? Fordi de sparker så vondt... :oD

Hvordan få Line i kok...

Dette er bare ikke min uke, ikke i det hele tatt. Ikke bare er jeg nå i stand til å produsere unger igjen med alt det innebærer av dårlig humør, men totalt ukjente går virkelig inn for å forsure hverdagen.

Stoppe for dame med barnevogn og 4-åring midt i fotgjengerfeltet? Neeeeeida...
Stoppe for vei fra høyre? Neeeeida...
Stoppe for vei fra venstre? Jaaaaada...
Få alle bilene til å stoppe ved å nærme seg fotgjengerfelt, men skal de passere? Neeeida...

Og så. For å forhindre at Emil forgår av kjedsomhet hjemme i stua og samtidig selv få gjort noe fornuftig ble beslutningen om å handle litt vintertøy til Matilde tatt. Overfører penger til riktig kort, stabler meg og barn og vogn i bilen og finner en nyyydelig (parkeringsbulkmulighetsmessig) parkeringsplass utenfor handlesenteret - på enden av en rad med ingen biler på i de nærmeste to parkeringslommene og setter i gang. Finner nydelig vinterjakke (ops, den var visst til hu mor), strikkejakke, underbukser, kjole, strømpebukser og joggedress. Ingen kø i kassa - dette går jo flott! Alle varer avalarmisert, slått inn på kassa og mor er klar til å trekke kortet. Men hvilket kort? Tilgjengelige alternativer var nemlig: Coop-kort. Førerkort. Gavekort på feil handlesenter. Bibliotekskort. *klaske neven i panna*

Så da er det jo bare rødmende å spørre pent om jeg kan hente senere, og traske ut til bilen igjen. HMF! Men hvor er bilen? Jeg parkerte den jo vitterlig der borte? Får opp farta i delvis panikk. Joda, den står der den, jeg bare så den ikke bak den gigantiske Landroveren som står så nærme at hjulet er over i min parkeringslomme (til tross for at jeg hadde parkert så nærme streken på den andre sida som mulig, nettopp for å ha god plass dersom det skulle komme noen å parkere ved siden av meg likevel. Selv om det var VELDIG mange andre alternativer for de som kom etter meg så måtte han (for det er garantert en han, han er i 50-årene, direktør, grancanariafarge i fjeset og for full av seg selv til å tenke på andre, ironisk nok er det faktisk TYPISK at menn parkerer fjernt, så ikke skyld på damene). Så nærme at selv om jeg hadde vært et sugerør hadde jeg slitt med å komme inn på passasjersiden min. Og hvem skal inn på passasjersiden? Emil. Pøkk umulig. Får til slutt vaglet ham inn OVER Matildes sete, uten å dunke hodet hans i taket eller setene fremme (hurra) og vippet ham på plass. Tankene konsentrerer seg i all hovedsak om hvordan eksplodere på en dannet og intelligent måte overfor Land-freakin'-rover-eier men jeg kommer jo selvsagt ikke frem til en løsning der. Har ikke penn, så kan ikke skrive en fornuftig beskjed. Landroveren er selvsagt også irriterende ren, så jeg kan ikke gjøre det "forbudte" nemlig å skrive en beskjed i skiten på lakken heller. Og er for preget av adrenalinrush til å vente... Men jeg tok bilde! Hadde jeg vært politi hadde jeg visst hvor du hadde bodd! Haha :oD

Så til dagens.
Stress dag, null søvn på natta pga glemt å lukke ut katt = intens katt rundt 05 på morgenen og påfølgende panikk for at katt har kvelt yngstemann, skallebank, vrang unge, hode avskrudd. Handle på Mega. Jaiks! Sinn i kok på vei hjem, og hva skjer i 40-sonen foran veier fra alle kanter? JO - jeg blir forbikjørt. FORBIKJØRT!! Jeg kjørte i over 40, jeg! Henger på hornet når jeg ser dem passere, selvsagt til ingen nytte. Ser til enda større irritasjon at bilen stopper 10 meter senere, utenfor et bolighus. "Himmel og hav - kjøre som en gris for å komme 1,5 sekunder raskere frem til sitt eget hus???" Bråstopper ved siden av bilen og ruller ned vinduet med et blikk bare en menstruell kjerring uten dekket søvnbehov kan sende. Hvorpå føreren av den andre bilen vifter med et skilt det står.... politi på!! "Du, eh, vi jakter på noen!!" Heldigvis ikke meg, og jeg håper jeg ikke får anmeldelse i posten for forhindring av politiets arbeid...

Ord og uttrykk jeg ikke skjønner noe av

På facebook fikk jeg oppklart av ei venninne at det er det lengste strået man helst vil ha - med det korte har man tapt. Men hvorfor? Hun mener det er fordi det er en mann som har kommet på uttrykket og for en standardversjon av en halvapemann er det alltid størrelsen det kommer an på.

Men hva med røverkjøp? Jeg hører stadig uttrykket blir brukt i forbindelse med at de har gjort et godt kjøp; en god vare til en billig penge. Men - er røvere til å stole på da? Er det ikke bare marakkels de selger?

Hvor kommer uttrykket bjørnetjeneste fra? En bjørnetjeneste er jo det samme som å bæsje på leggen, men mange tenker på at det er en kjempegod tjeneste egentlig, noe man virkelig hadde bruk for. En bjørn er jo stor, ergo en stor tjeneste. Hvorfor er det ikke sånn?

Jeg kan sikkert google, men det er jo kjedelig. Og tar tid. Helt sikkert lenger tid enn det tar meg å skrive innlegget. Når man ser bort i fra tiden jeg bruker til å lure på det :oD

Søskensjalusi

Matilde har klart seg ganske godt gjennom omveltningen det har vært å bli storesøster i en alder av 4 år. Vant til å ha alt og alle for seg selv. Første ukene trodde vi at vi hadde vært så heldige å ikke bare ha fått et barn som sover godt, er blid og enkel å ha med å gjøre, men som også taklet overgangen til å bli del av en søskeflokk (å kalle to stykker for en flokk er kanskje å ta litt hardt i, forresten) uten så mye som en sur mine. Deretter fulgte noen heftige uker hvor det ikke var så mye skrik og skrål men uhyggelige mengder prat. Prate, prate, prate, prate, prate. Jeg tror ikke hun var stille et sekund i løpet av dagen, i alle fall ikke hjemme. Og fikk vi besøk så hjalp det ikke noenting at de besøkende gjorde alt riktig i forhold til storesøsken og gav henne eneoppmerksomhet i all den tid før de prøvde seg på lillebror - hun skravla og skravla (høyere og høyere) og klatret og herjet.

Men så stabiliserte det seg litt, heldigvis. Og innimellom kommer gullkornene som er milde og snille, men ikke legger skjul på at hun av og til skulle ønske hun var enebarn igjen.

"Mamma, du er dronningen. Pappa er prinsen og jeg er prinsessa. Emil han kan være flaggermus, han"

"De (en mor og datter i barnehagen) kan låne Emil litt. Emil kan reise og bo hos dem. Men han kan få komme tilbake etter en stund for jeg har lyst at han skal være lillebroren MIN"

Tanker på vei til et valglokale

For en nydelig dag - 18 grader og sol sier yr.no, perfekt å spasere til valglokalet og avgi denne periodens stemmeseddel. Plasserer Emil i vogna og setter avgårde. Myser i sola, rak i ryggen. Jeg skal stemme. Jeg har min sjanse til å ha noe å si. Til å velge hvem jeg vil skal snakke for meg, kjempe for meg og svelge et par kameler for meg. Til å ta støyten for de meningene jeg står for - for meg. Det er ikke bare bare. Man får nesten litt høytidsstemning av sånt, det føles som 17. mai.

Det ER jo nesten som en liten feiring. Av landet vårt - MITT land. Jeg snakket med Øyvind om det her om dagen, at jeg virkelig ikke kunne bodd noe annet sted enn her i Norge. Eller jeg kunne jo bodd andre steder for et år eller to, men det er her jeg hører til, både opphavsmessig og interressemessig. Skikkelig natur som ikke tilsløres av hete- eller forurensningsdis, klare farger. Fri sikt og frihet. Velferdssamfunn. Og altså demokrati. Nå er det min tur!

Partiet "mitt" kommer nok ikke til å vinne med flertall, til det har de nok valgt bort seieren for å holde seg på den smale sti. Men håpet er jo at de likevel kommer i posisjon til å samarbeide med noen som er større. Jeg er jo ikke enig med dem i alt, men det er man jo aldri med noen - det er jeg jo ikke med han jeg elsker og har valgt å dele livet mitt med engang. Men mest enig er jeg nok med dem. Og så må man jo tenke litt strategi også oppi det hele. Jeg tenker gjennom det som er viktig for meg, og det som er viktig for ungene mine - de er jo fremtiden. Ser på Emil i vogna - jo, jeg er sikker i mitt valg.

Roter meg bort på veien (valglokalet er jo bare nedi bakken, inn i boligfeltet på andre sida av veien men hvor?) og svetter meg avgårde på kryss og tvers. Litt villmarkskjøring med vogn blir det også, da jeg ser skolen, men det er slutt på asfalten. Kommer meg omsider gjennom og husker ikke helt hvor jeg skal. Thank God for pensjonistene - de har stemt før og vet hvor de skal. Jeg har også stemt før, men da var jeg i ammetåke nr 1 og det eneste jeg husker av det var hva jeg stemte og at lokalet var "nedi bakken, inni boligfeltet på andre sida veien" et sted. Pensjonistene traver bestemt avgårde mot gymsalen og jeg triller etter. Kjenner på 17. maistemningen igjen, må rette meg litt opp i ryggen igjen og kjenner nesten at hjertet banker litt fortere. Det er pensjonistene og jeg, og et par andre mødre med barnevogn. Inn i avlukket, finne riktig lapp, ingen endringer, stille seg i kø. Treffer ikke mindre enn to gamle herrer som virkelig har gjort en innsats for å stemme frem det som passer for dem; de er så krokrygget at de knapt kan stå og den ene går ufattelig sakte med en krykke på hver arm. Den andre har stokken på pakkebæreren på en lav sykkel som fungerer som rullator. Her står det ikke på innsatsen og jeg kjenner jeg blir stolt på deres vegne. De sliter kanskje sofaen hjemme i mangel av sprekere ben, men noen kjip sofavelger nekter de å være. Sånn skal vi være - staute nordmenn som ikke lar seg stoppe av litt leddgikt, høy alder eller altfor behagelig sofa. Dessverre er ikke alle sånn og de som ikke er sånn burde så absolutt klappe igjen kakeluka når det kommer til å klage i alle fall. Men det var en digresjon. En annen digresjon er at dama under meg på lista har et navn mannen og jeg fant ut at vi måtte styre unna da vi skulle finne navn til Matilde - hun hadde samme etternavn som oss men et fornavn som sammen med etternavnet blir fryktelig likt en skandinavisk fornøyelsespark. Morro å flire litt for seg selv mens jeg lurer på hvor gammel denne dama er, og om etternavnet er "hennes" eller noe hun har giftet seg til. Og hva vil hun stemme, tro?

Ut i finværet igjen og finne veien hjem, heldigvis lettere enn å finne veien hit. Sola stråler, jeg er lykkelig og har gjort min borgerplikt. Husker at ved forrige valg stakk også sola oss i øynene da vi også den gangen hadde spasert til valglokalet. Skulle bare mangle - alt blir bedre med sol, man ser lyst på dagen og fremtida. Og kanskje har man, akkurat i dag, vært med på å forme den. I vårt bilde.