1-årsfeiring i dag

Yngstemann har nylig fylt år for første gang, og i dag var tiden kommet for familiefesten. På plass var selvsagt ballonger, krone laget av Storesøster og undertegnede, og hjemmebakte muffins (litt tørre men tanken var godt OG de matchet dekoren forøvrig, haha) og ostekake. Siste høstet forøvrig mye skryt fra både egen familie og svigerfamilie og det er jo et pluss.

Oppskrift som følger:

225 gr Digestivekjeks
125 gr smør
250 gr Philadelphiaost
100 gr melis
1 ts vaniljesukker
1 beger mager kesam vanilje
¼ l kremfløte
1 pk bringebærgelé

Kjeksen knuses og blandes med smeltet smør. Sett formringen på et fat og fordel kjeksblandingen. Avkjøl i kjøleskapet.
Lag geleén med halvparten av væsken og la den kjølne. Osten røres ut og blandes med melis, vaniljesukker og kesam. Bland inn stivpisket fløte og den avkjølte geléen. Blandingen helles over kjeksen i formen og settes i kjøleskapet.

Når jeg tenker meg om så glemte jeg nok vaniljesukker, men den ble bra likevel. Hadde også litt kanel i bunnen + ostemassen. Nammenam! Serverte den med skogsbærblanding som finnes i frysedisken, most, blandet med litt kanel og oppvarmet. Restene står i kjøleskapet og må nok finne veien til ridebukselårene mine i løpet av kvelden :oD

Yum, yum, gimme some!!

Jeg liker å prøve meg litt frem med mat (innimellom, når det ikke egentlig var en halvtime siden jeg burde spist og blodsukkeret når nye bunnivåer). Denne gangen var det laks og avokado som lå høyest på lystlista. Endte da opp med å lage noe som var usannsynlig godt til tross for at bildet får det til å se ut som noen med gallestein kastet opp for ei uke siden.

Anyway: how to make:
*Man tar den mengden laks man tror familien fortærer, denne trekkes og avkjøles.
*Ta et par avokadoer i en bolle sammen med en boks ekstra lett creme fraiche/rømme/rømmekolle, en neve koriander (fersk) og stavmiks dette. Smak til med sitronsaft, litt salt og sitronpepper. Når alt er mikset og fisken er kald skar jeg fisken i terninger og blandet dette i det grønne. Serveres med godt brød. Nammenam!


Som dere ser; ikke altså like presentabelt for kamera, så jeg tar med et lite stemningsbilde fra kjøkkenet på nevnt dag også, for å veie litt opp liksom.

O'joy!

02.45
"Uæææææ, hikst, uæææææ" - fra barnerommet. Mor tusler inn, plugger i smokk og hører på en plutt som sliter med å falle til ro med tett nese.
04.25
"Uææææææ, hikst, uæææææ, UÆÆÆÆÆÆ!" - fra barnerommet. Far tusler inn og plutter i smokk.
04.26
"UÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!!!!" - fra barnerommet. Mor tusler inn, drar gyngestolen inntil senga, plugger i smokk, stryker på kinnet, tørker tårer, trekker opp spilledåse, sitter heeeeeelt stille mens plutt sliter med å falle til ro. Ser ut til å ha sovnet til slutt så:
05.04
Mor tusler tilbake til egen seng.
05.05
"UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!" - fra barnerommet. Mor orker ikke mer og overlater alt til Far.
05.06
Plutt forlater eget rede til fordel for en plass i armkroken til Far.
05.07
"Hikst, snufs, uææ, snufs, hikst, uæ" - og sånn går tiden frem til:
05.15
O'nydelige syn av god ektemann med nydelig sønn - begge sovende.
05.30
Shit, vondt i ryggen, MÅ skifte stilling *lirke, lirke, lirke*
05.59
Shit, vondt i ryggen igjen, må absolutt skifte stilling *liiiirk....
05.59.30
"UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ"
Nå er det morgen. Plutt stuper kråke, hopper, turner, denger Mor og Far med kosesau, drar i Fars brysthår, klasker neven i Mors øye for deretter å lugge litt i tinningshåret, leker basehopper, slenger smokk i tapetet.
06.15
Alle kapitulerer og står opp, inkludert Storesøster som overhodet ikke egentlig var klar for en ny dag. Superblid gutteplutt!
06.30
Gutteplutts humør er over alle hauger - hyyyyling fra Storesøsters rom.
06.45
Alle er påkledd og stelt og klar for frokost. Plutt vil IKKE ha skive. Ikke sitte ved bordet etter melk er halvveis drukket opp. Vil ikke leke på gulvet alene. Ikke sammen med Pappa heller. Går til nøds å sitte på hofta dersom hofteeier er i bevegelse.
07.15
Tvangssoving. Bare at nei - sove? Hva er det? UÆÆÆÆ!!
07.45
Mor og Storesøster rømmer heimen for å gå i barnehagen og på jobb. Far rømmer også heimen, men MED årsaken til alles grumpy humør, nemlig en antisovepjokk. Ingenting funker før:
09.39
Plutt sover.

...Jeg holder på å sovne på jobb. Mannen har sikkert besvimt på sofaen. Jeg skjønner hvorfor man er i sin mest fruktbare alder når man er 18-23. Jeg er for gammel til dette!!

Et kveldsrituale å anbefale

Takknemlighet er gull verdt har jeg funnet ut. Klarer man å være takknemlig og velge ut et par ting til dagen man er ekstra glad for, er det vanskeligere å være muggen og selvsentrert. Derfor har jeg innført et nytt, fast spørsmål som skal stilles på sengekanten når ungene skal legge seg (foreløpig bare Storesøster, da), nemlig "hva er du glad for i dag".

Dagens:
"Hva er du glad for i dag?"
"At vi gikk på skøyter, det var kjempegøy! ... Hva er DU glad for i dag, mamma?"
"Jeg likte kjempegodt å lære deg å stå på skøyter og da vi var på skolen og lekte i klatrestativene"
"Åh, det likte jeg også!!"
"...og da vi hadde boller før på dagen"
"Ja, det var superkoseligst!"

Så da har dagen idag vært superkoseligst. Fastelavnsvalentinsmorsdagen <3

Nei, interiørblogger er ikke noe for meg...

NOT!
Jeg elsker interiørblogger. Jeg elsker interiørblader. Jeg elsker interiørbutikker. Og antikvitetsbutikker. Og til dels Fretex. Jeg elsker absolutt altfor mye nydelig mikkmakk.

Jeg må slutte med det, jeg kjenner det i hver eneste celle i kroppen. Unntatt kortvarig-lykke-delen da. Jeg blir rent syk, faktisk. For jeg dør jo bare etter å få bygge min helt ekte sveitservilla. Eller sørlandshus. Eller funkishus. Eller fabrikkleilighet. Men siden jeg trives så godt på de kvadratmeterne vi eier sammen med banken så skulle jeg helst dratt til syden mens andre kunne fått lov å rive huset vårt og bygge opp et splitter nytt et, med rette vinkler, praktiske løsninger og en garasje som passer inn og har plass til bilen (men ikke katta). Men jeg kan jo ikke det. Det finnes grenser for hvor langt en interiørselgers lønning strekker seg. Spesielt en interiørselger som liker å nyte livet underveis :oD

Male alt hvitt, ja. Smelle opp litt panel der. Flytte litt på den veggen der, kanskje? Peis - ja PEIS (en som varmer opp noe mer enn akkurat 10cm ut fra flammene). Praktisk vaskerom. Varmekabler! "Allrom". Bibliotek/arbeidsrom! Nydeliggjøre uterommet litt - hekk? Gjerde? Platting! Masse blomster og slyngplanter, definitivt. Nye belegningsstein hadde gjort seg, spesielt om de fikk riktig fall. Gjøre alt skikkelig er et must, burde absolutt slutte med hurtig-og-billig-løsningene vi har brukt til nå. Fagfolk er tingen. Lei av å trø skiten fra skoene rundt i hele huset siden trappa ligger rett innenfor døra - hva med å flytte kjøkkenet til der det lå originalt og heller gjøre nåværende kjøkken om til stilig og praktisk hall? ...nei, det er i alle fall ikke mulighetene det står på.

Ikke inspirasjonen heller. Med mann på trening (!), unger i seng og egen trening (!!) unnagjort i går har jeg ikke hatt noe annet på tapetet enn å "slappe av". Og bloggverdenen er jo fortsatt ny og spennende. Inspirasjonen strømmer!! Men hvor skal jeg gjøre av den? Det er IKKE rette måneden å tenke på sånt. Jeg har jo knapt kommet meg etter desembers utskeieler, hehe.

Og strengt tatt burde jeg kanskje fokusere inspirasjonen min litt. For det er jo ikke bare interiørsansen min som blir inspirert. Man innehar jo også en viss fingerferdighet (tror man) og f.eks. Panduro kan få en kvinne som meg til å miste perspektivet på hva som betyr noe her i livet. Åh, så nydelige ark - kan sikkert brukes til noe. Åh, for et FANTASTISK garn (jeg kan bare strikke 4 rekker, helst bare rett)!! Absolutt fortryllende nydelige knapper! Og hei - de vakre perlene kan jo ikke ligge her i butikken og støve ned.

Og selv nå har blogginspirasjonen min flytt ut i alle retninger. Og strengt tatt skulle jeg helst hatt enda litt mer overskudd. Når ungene er i seng og mannen ute av huset er den nye sofaen min beste venn. Hobbysakene ligger i skapet og venter. Garnet hvisker "hjelp" fra kurven sin. Panellakken støver ned i kjelleren. I mellomtiden ROPER spisebordet til meg at det er aldeles drittlei av alle disse rene klærne som enda ikke har blitt brettet og lagt tilbake på plass. Og sånn gikk nu dagan... Og så leser man interiørblogger. Bare for å oppdage at det hjelper jammen ikke i det hele tatt. Men artig var det :o)