Gratulerer med dagen... til meg selv!

Ja, da har jeg altså blitt eldre enn jeg liker å innrømme. Ikke det at jeg er GAMMEL, men i sinn stoppet jo alderen sånn et sted mellom 25 og 28... Og nå er jeg altså minst 4 år "for gammel" i forhold til det. *sukk* Med andre ord ikke noe å feire sånn sett... Men feire må man jo, i alle fall når man har små engler på 5 år i hus som syns at bursdager er det største i verden :o)

Siden jeg egentlig skulle feiret dagen med gode kolleger og en 12-timers arbeidsdag på jobb, ble det feiring med familien på 4 (inkl meg, eksl Umuligpus) i går. Klokken 08 begynte morroa. Da hadde man jo sovet langt lenger enn man pleier om enn noe kortere enn hva man gjør når man har fått innvilget "sove lenge"-dag. Storesøster hadde laget verdens nydeligste kort (som vist under, legg merke til "sandnesgauken" midt i bildet - det er ikke mye sørlandsaner i denne poden har jeg skjønt) og nok en gang bevist at hun innehar samme evne til å skrive like lett baklengs som forlengs som både mor og bestemor. Lillebror bidro med høyrøstet jubel (sikkert ikke for meg, mer for at "joho-jeg får hoppe i den store senga", men man kan jo late som).

Mannen bidro med den materielle gleden:

Og til sist kom gaven som egentlig fortjener et helt eget innlegg med en HELT annet overskrift, så det kommer jeg tilbake til ;o)

Akkurat nå er en god lunsj i fred og ro inntatt, mens Lillebror ligger og sover overraskende godt på magen over en pute på gulvet og har ligget sånn i omtrent 3 kvarter sammenhengende. Man blir jo helt rastløs av sånt. Så nå skal jeg prøve å sette rompa nedpå i sola ute og nyte noen få øyeblikk før han våkner igjen. Og bare legg merke til det; er ikke 31. mai nesten alltid velsignet med fantastisk vær? Dere vet hvem dere skal takke ;oD

Hipp, hipp hurra!

PHEW!

17. mai er en deilig slitsom dag. Våkner av kanoner om morgenen (før var det latterlig tidlig, men nå "After Kids" er det helt normalt å stå opp i 6-tiden), stelle hår, kle på bunader og festdrakter, finne sko, finne flagg, glemme flagg, feste sløyfer, glemme bleieskift, rusle til byen, se en drøss ukjente og kanskje en håndfull kjente i barnetog, observere andre folks observasjon av kjente og ukjente, knipse bilder i drøssevis, fryse, rusle til skolen, finne ledig bord, stå i endeløse køer for pølse, brus og is, bli gal av gassballong som man betalte sinnsyk overpris for og som HELE tiden skal blåse i mors fjes, friste med is for å få unger til å rusle hjem, FRYSE!, lure litt på hvor tung en bunad egentlig er.

Så besvimer man litt på sofaen (og overfører bildeserie nr 1) og setter på en film for å bedøve ungene litt (evt tutt, "bæ" og trille litt i vogna) før ettermiddagsrushet setter inn. Kutte salat, lage burgere, klargjøre grill, huske at man har glemt dressing, melde svigerinne for å få dressing derfra, kle på festdrakt for 2. gang, dekke bord, grille, hilse, knipse flere bilder, klappe bikkje, plukke unger ned fra terrasserekkverket, plassere folk ved middagsbord, fòre unger, huske at man har glemt hvitløksbrød for så å sette på nok til en hel bataljon og så ble de akkurat ferdige til middag var ferdigspist, spise litt selv, rydde av bordet, finne frem kaker, dekke bord på nytt, koke kaffe og te, forspise seg, kjenne at bunaden som egentlig har god plass klemmer litt både her og der, spesielt på midten (rart! har sikkert ikke noe med matinntak å gjøre), rydde bord, plukke unger ned fra bordet, nyte at andres armer får slite seg ut på klatremuslillebror, knipse flere bilder, fòre unger med litt mer sukker...

Og så går alle, og det er da phew slår inn. Her i huset nøt vi den på vår nybygde terrasse (bygget i løpet av onsdag-søndag av OSS - vi som til nå har brukt 6 år på å bli ferdig med gangen i 2. etg og ennå ikke er helt ferdig med listing og takplater).

Slik så terrassen ut for 4 år siden. Det har ikke blitt noe bedre for å si det sånn.

Sånn ser det ut nå (og litt prosessen underveis):

Så da tok jeg med meg en hagestol og et glass rosèvin og nøt et godt stykke arbeid sammen med siste rest av kveldssol. Deilig!!

Nå er huset typisk "ryddet men ikke rent" etter feiring og familie, så nå henger skiltet under i gangen med rette. Jeg gidder ikke gjøre noe mer i dag i alle fall! Gratulerer med dagen alle sammen!

16. mai - på kvelden...

...pleier å være en hektisk tid. Før i tiden (BK - before kids, sitat Marianne) var det egentlig en helt rolig og grei kveld (partyløve som jeg aldri har vært), da kom stresset 17. mai morgen. Nå er jeg derimot ute i god tid (haha) og tar alle forberedelser kvelden før. Så i dag har jeg strøket 3 bunadsskjorter hvorav 2 for små til å tres innpå strykebrettet så jeg har lirket og lurt i alle retninger for å få bomullen krøllfri (uten fullstendig suksess men heldigvis skal det en "bunad" over), 1 dressbukse, 1 herreskjorte, 1 barnecape, 1 festdrakt str 86 og et forkle. Det er omtrent like mange strøkne plagg som jeg stryker resten av året tilsammen. Klapp på skuldra til Linemor!

I tillegg er selvsagt sølvet pusset. Sølv, ja, det er jo et kapittel for seg selv. 16. mai på kvelden hater jeg valget av sølv til bunaden min (forøvrig Jelsabunad hvis noen skulle lure) for det er komplett umulig å få pusset skikkelig pga snirklene. Men, når nasjonaldagen står der i all sin prakt og skinner omkapp med mitt semipussede sølv, da elsker jeg det. DA angrer jeg ikke på at jeg likevel ikke valgte det tilgivende oksiderte :o)

Så, da burde alt være klappet og klart? Sløyfa til far henger på kjøleskapet, sløyfe er festet på barnevogna, flagg er av den strykefrie varianten og står pent plassert på rommet til Storesøster og hvit strømpebukse til sistnevnte er innkjøpt. Dobbeltklapp på skuldra til Linemor! ...så får vi se i morgen hva vi har glemt ;o)

Litt vårstemning på gjestetoalettet

Nå som det straks er nasjonaldag og høytidsstemning måtte jeg dra våren inn på gjestetoalettet. "Nytt" bilde fra Ikea på veggen (har hatt det et annet sted før), noen grener fra plommetreet i hagen og vips så ble det vår på do også :o)

VÅR!

Nå er våren i lufta, kvikksølvet i gradestokken nærmer seg 20 på en god dag, gatene har omsider blitt feid for vinterens sandansamlinger og sola skinner støtt og stadig. Trenger ikke nevne at det var snø på bilen i morges og hagl i lufta på mandag. Frysa er fylt opp med is, terrassen har blitt vasket og oljet og hagemøblene har kommet frem. Huska er tatt i bruk og rutsjebane har blitt montert fra terrassen og ned i hagen, snart blir det klatrevegg til klatremus så han slipper å bruke trappa som oss vanlige folk.

Det gøyeste denne våren er at Storesøster har lært å sykle - UTEN støttehjul. Teorien bak den kule sykkelen (BMW, selvfølgelig) er at ungene skal lære å finne balansen før de lærer å trø så hun har hatt sykkelen uten kjede og trøer i noen uker allerede. Pappaen sa at når hun kunne renne fra toppen av fartshumpen og inn i gården for så å bremse kontrollert, skulle hun få trøene på. Og på er de nå - stor jente har hun blitt :o)

...Nå må lillebror bare slippe seg...

Ja, nå har jeg altså ryddet

...på bloggen that is. Etiketter er jo en fin ting, så for de som kjeder seg noe uhyrlig går det altså nå lettere an å navigere seg frem til emner av interresse. Mine egne favoritter er Hverdagsunderholdning og Gullkorn, der ungene stort sett er de store stjernene.

Kirketid?

Jeg må gjengi det min mann sa tidligere i dag da det ble snakk om bråking i kirketiden.

"De som bryr seg om ro i kirketiden er jo i kirka, så hva gjør det om jeg klipper plenen da?"

Så sant som det er sagt!! Så vi klipper plenen, vi!