Gratulerer med dagen... til meg selv!

Ja, da har jeg altså blitt eldre enn jeg liker å innrømme. Ikke det at jeg er GAMMEL, men i sinn stoppet jo alderen sånn et sted mellom 25 og 28... Og nå er jeg altså minst 4 år "for gammel" i forhold til det. *sukk* Med andre ord ikke noe å feire sånn sett... Men feire må man jo, i alle fall når man har små engler på 5 år i hus som syns at bursdager er det største i verden :o)

Siden jeg egentlig skulle feiret dagen med gode kolleger og en 12-timers arbeidsdag på jobb, ble det feiring med familien på 4 (inkl meg, eksl Umuligpus) i går. Klokken 08 begynte morroa. Da hadde man jo sovet langt lenger enn man pleier om enn noe kortere enn hva man gjør når man har fått innvilget "sove lenge"-dag. Storesøster hadde laget verdens nydeligste kort (som vist under, legg merke til "sandnesgauken" midt i bildet - det er ikke mye sørlandsaner i denne poden har jeg skjønt) og nok en gang bevist at hun innehar samme evne til å skrive like lett baklengs som forlengs som både mor og bestemor. Lillebror bidro med høyrøstet jubel (sikkert ikke for meg, mer for at "joho-jeg får hoppe i den store senga", men man kan jo late som).

Mannen bidro med den materielle gleden:

Og til sist kom gaven som egentlig fortjener et helt eget innlegg med en HELT annet overskrift, så det kommer jeg tilbake til ;o)

Akkurat nå er en god lunsj i fred og ro inntatt, mens Lillebror ligger og sover overraskende godt på magen over en pute på gulvet og har ligget sånn i omtrent 3 kvarter sammenhengende. Man blir jo helt rastløs av sånt. Så nå skal jeg prøve å sette rompa nedpå i sola ute og nyte noen få øyeblikk før han våkner igjen. Og bare legg merke til det; er ikke 31. mai nesten alltid velsignet med fantastisk vær? Dere vet hvem dere skal takke ;oD