17. mai er en deilig slitsom dag. Våkner av kanoner om morgenen (før var det latterlig tidlig, men nå "After Kids" er det helt normalt å stå opp i 6-tiden), stelle hår, kle på bunader og festdrakter, finne sko, finne flagg, glemme flagg, feste sløyfer, glemme bleieskift, rusle til byen, se en drøss ukjente og kanskje en håndfull kjente i barnetog, observere andre folks observasjon av kjente og ukjente, knipse bilder i drøssevis, fryse, rusle til skolen, finne ledig bord, stå i endeløse køer for pølse, brus og is, bli gal av gassballong som man betalte sinnsyk overpris for og som HELE tiden skal blåse i mors fjes, friste med is for å få unger til å rusle hjem, FRYSE!, lure litt på hvor tung en bunad egentlig er.
Så besvimer man litt på sofaen (og overfører bildeserie nr 1) og setter på en film for å bedøve ungene litt (evt tutt, "bæ" og trille litt i vogna) før ettermiddagsrushet setter inn. Kutte salat, lage burgere, klargjøre grill, huske at man har glemt dressing, melde svigerinne for å få dressing derfra, kle på festdrakt for 2. gang, dekke bord, grille, hilse, knipse flere bilder, klappe bikkje, plukke unger ned fra terrasserekkverket, plassere folk ved middagsbord, fòre unger, huske at man har glemt hvitløksbrød for så å sette på nok til en hel bataljon og så ble de akkurat ferdige til middag var ferdigspist, spise litt selv, rydde av bordet, finne frem kaker, dekke bord på nytt, koke kaffe og te, forspise seg, kjenne at bunaden som egentlig har god plass klemmer litt både her og der, spesielt på midten (rart! har sikkert ikke noe med matinntak å gjøre), rydde bord, plukke unger ned fra bordet, nyte at andres armer får slite seg ut på klatremuslillebror, knipse flere bilder, fòre unger med litt mer sukker...
Og så går alle, og det er da phew slår inn. Her i huset nøt vi den på vår nybygde terrasse (bygget i løpet av onsdag-søndag av OSS - vi som til nå har brukt 6 år på å bli ferdig med gangen i 2. etg og ennå ikke er helt ferdig med listing og takplater).
Slik så terrassen ut for 4 år siden. Det har ikke blitt noe bedre for å si det sånn.
Sånn ser det ut nå (og litt prosessen underveis):
Så da tok jeg med meg en hagestol og et glass rosèvin og nøt et godt stykke arbeid sammen med siste rest av kveldssol. Deilig!!
Nå er huset typisk "ryddet men ikke rent" etter feiring og familie, så nå henger skiltet under i gangen med rette. Jeg gidder ikke gjøre noe mer i dag i alle fall! Gratulerer med dagen alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar