...pleier å være en hektisk tid. Før i tiden (BK - before kids, sitat Marianne) var det egentlig en helt rolig og grei kveld (partyløve som jeg aldri har vært), da kom stresset 17. mai morgen. Nå er jeg derimot ute i god tid (haha) og tar alle forberedelser kvelden før. Så i dag har jeg strøket 3 bunadsskjorter hvorav 2 for små til å tres innpå strykebrettet så jeg har lirket og lurt i alle retninger for å få bomullen krøllfri (uten fullstendig suksess men heldigvis skal det en "bunad" over), 1 dressbukse, 1 herreskjorte, 1 barnecape, 1 festdrakt str 86 og et forkle. Det er omtrent like mange strøkne plagg som jeg stryker resten av året tilsammen. Klapp på skuldra til Linemor!
I tillegg er selvsagt sølvet pusset. Sølv, ja, det er jo et kapittel for seg selv. 16. mai på kvelden hater jeg valget av sølv til bunaden min (forøvrig Jelsabunad hvis noen skulle lure) for det er komplett umulig å få pusset skikkelig pga snirklene. Men, når nasjonaldagen står der i all sin prakt og skinner omkapp med mitt semipussede sølv, da elsker jeg det. DA angrer jeg ikke på at jeg likevel ikke valgte det tilgivende oksiderte :o)
Så, da burde alt være klappet og klart? Sløyfa til far henger på kjøleskapet, sløyfe er festet på barnevogna, flagg er av den strykefrie varianten og står pent plassert på rommet til Storesøster og hvit strømpebukse til sistnevnte er innkjøpt. Dobbeltklapp på skuldra til Linemor! ...så får vi se i morgen hva vi har glemt ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar