Dette er bare ikke min uke, ikke i det hele tatt. Ikke bare er jeg nå i stand til å produsere unger igjen med alt det innebærer av dårlig humør, men totalt ukjente går virkelig inn for å forsure hverdagen.
Stoppe for dame med barnevogn og 4-åring midt i fotgjengerfeltet? Neeeeeida...
Stoppe for vei fra høyre? Neeeeida...
Stoppe for vei fra venstre? Jaaaaada...
Få alle bilene til å stoppe ved å nærme seg fotgjengerfelt, men skal de passere? Neeeida...
Og så. For å forhindre at Emil forgår av kjedsomhet hjemme i stua og samtidig selv få gjort noe fornuftig ble beslutningen om å handle litt vintertøy til Matilde tatt. Overfører penger til riktig kort, stabler meg og barn og vogn i bilen og finner en nyyydelig (parkeringsbulkmulighetsmessig) parkeringsplass utenfor handlesenteret - på enden av en rad med ingen biler på i de nærmeste to parkeringslommene og setter i gang. Finner nydelig vinterjakke (ops, den var visst til hu mor), strikkejakke, underbukser, kjole, strømpebukser og joggedress. Ingen kø i kassa - dette går jo flott! Alle varer avalarmisert, slått inn på kassa og mor er klar til å trekke kortet. Men hvilket kort? Tilgjengelige alternativer var nemlig: Coop-kort. Førerkort. Gavekort på feil handlesenter. Bibliotekskort. *klaske neven i panna*
Så da er det jo bare rødmende å spørre pent om jeg kan hente senere, og traske ut til bilen igjen. HMF! Men hvor er bilen? Jeg parkerte den jo vitterlig der borte? Får opp farta i delvis panikk. Joda, den står der den, jeg bare så den ikke bak den gigantiske Landroveren som står så nærme at hjulet er over i min parkeringslomme (til tross for at jeg hadde parkert så nærme streken på den andre sida som mulig, nettopp for å ha god plass dersom det skulle komme noen å parkere ved siden av meg likevel. Selv om det var VELDIG mange andre alternativer for de som kom etter meg så måtte han (for det er garantert en han, han er i 50-årene, direktør, grancanariafarge i fjeset og for full av seg selv til å tenke på andre, ironisk nok er det faktisk TYPISK at menn parkerer fjernt, så ikke skyld på damene). Så nærme at selv om jeg hadde vært et sugerør hadde jeg slitt med å komme inn på passasjersiden min. Og hvem skal inn på passasjersiden? Emil. Pøkk umulig. Får til slutt vaglet ham inn OVER Matildes sete, uten å dunke hodet hans i taket eller setene fremme (hurra) og vippet ham på plass. Tankene konsentrerer seg i all hovedsak om hvordan eksplodere på en dannet og intelligent måte overfor Land-freakin'-rover-eier men jeg kommer jo selvsagt ikke frem til en løsning der. Har ikke penn, så kan ikke skrive en fornuftig beskjed. Landroveren er selvsagt også irriterende ren, så jeg kan ikke gjøre det "forbudte" nemlig å skrive en beskjed i skiten på lakken heller. Og er for preget av adrenalinrush til å vente... Men jeg tok bilde! Hadde jeg vært politi hadde jeg visst hvor du hadde bodd! Haha :oD
Så til dagens.
Stress dag, null søvn på natta pga glemt å lukke ut katt = intens katt rundt 05 på morgenen og påfølgende panikk for at katt har kvelt yngstemann, skallebank, vrang unge, hode avskrudd. Handle på Mega. Jaiks! Sinn i kok på vei hjem, og hva skjer i 40-sonen foran veier fra alle kanter? JO - jeg blir forbikjørt. FORBIKJØRT!! Jeg kjørte i over 40, jeg! Henger på hornet når jeg ser dem passere, selvsagt til ingen nytte. Ser til enda større irritasjon at bilen stopper 10 meter senere, utenfor et bolighus. "Himmel og hav - kjøre som en gris for å komme 1,5 sekunder raskere frem til sitt eget hus???" Bråstopper ved siden av bilen og ruller ned vinduet med et blikk bare en menstruell kjerring uten dekket søvnbehov kan sende. Hvorpå føreren av den andre bilen vifter med et skilt det står.... politi på!! "Du, eh, vi jakter på noen!!" Heldigvis ikke meg, og jeg håper jeg ikke får anmeldelse i posten for forhindring av politiets arbeid...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar