Jeg tenker mye på janteloven for tiden. Frekventerer jo diverse mammaforum på nett og der er det nok jantelov å ta av. Bøtter og spann og mere til. Og det skal innrømmes at jeg lurer litt på om jantelov er jentelov. Jenter har i alle fall nok jante, er "jente" faktisk en avart av "jante"?
Ingen av oss vil se ned eller rakke ned på andre. Ingen liker å innrømme at de er janteutøvere. Men er vi det ikke litt likevel? Helst har jeg jo lyst å si "dere" eller "de andre" eller "du", men jeg må inkludere meg selv, for jeg er ikke så mange hakk bedre enn hvemsomhelst. Man glemmer å tenke at vi ER forskjellige. Vi HAR forskjellige utgangspunkt, enten det er personlige egenskaper, behov eller materielle goder. Og så må man jo bare gjøre det beste utav det. Og "det beste" er jo like mye det beste man klarer, som det "ultimat beste".
Likevel, det som har slått meg etter f.eks å ha vært en ivrig bruker av disse jentefora, er at det kanskje ikke er det at vi rakker ned på hverandre som er det største problemet. Det er jammen at man rakker ned på seg selv. Man sammenlikner seg med alle andre og ser at man er "bedre" enn den ene og "verre" enn den andre. Ta "ammepress" f.eks. Jeg har aldri opplevd at noen forteller meg at jeg MÅ amme. Kanskje lett for meg å si som har ammet fra start to ganger, men jeg har også sluttet å amme tidligere enn anbefalt to ganger. Strengt tatt er de eneste negative følelsene knyttet til hva jeg tror andre tror om meg. Man FØLER man må forklare seg. Men ingen har jo bedt om en forklaring, i alle fall ikke en "bekjennelse". Og andre gjør akkurat det samme. Før de kommer til poenget i hva de lurer på må de forklare/bekjenne opp og i mente, bare så ikke noen skal tro noen negativt. Eller uskyldiggjøre egne valg ovenfor en selv.
Men hvorfor jentelovparalellen? Jeg har ikke inntrykk av at gutter driver så mye med det samme, selv om det forekommer. Det har vel litt med at de ikke går rundt og tenker på ting i evigheter. "Javel, naboen har fått nye felger på bilen - de var kule. Skulle egentlig ønske jeg også kunne få meg sånne". Jenter derimot er som kua som tygger på samme maten om og om igjen.
Jeg hadde en artig opplevelse av det med å hakke på andres valg og meninger for et par år siden. Ei absolutt oppegående dame hadde skrevet et innlegg om hvor frustrerende hun syns det var at barnehagen til sønnen hadde fått PORT. Og ikke minst en port som var utrolig vanskelig å åpne, umulig for sønnen hennes. Jeg tenkte i mitt ikke så stille sinn at kjære vene, det MÅ jo være port inn til barnehagen og hele poenget er jo at den skal være tilnærmet umulig for ungene å åpne. Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det gikk an å være så utrolig ...trang i nøtta. Så, litt senere (for dama skulle teste jentementaliteten litt) kom det jo frem at hun bodde på en knøttliten øy, på et knøttlite sted hvor det bodde en håndfull mennesker og omtrent alle hadde barnehagen i vindustitteavstand og ungene faktisk gikk alene til barnehagen. Der fikk jeg den. Ikke alle som bor som meg med trafikkert gate mellom meg og barnehagen og biler og fremmede og skikkert skumle menn, altså.
Sånn er det jo med oss alle - hva vet jeg om naboen har spart penger siden hun var skolejente for å kjøpe sportsbil når hun blir 30 selv om hun "bare" jobber på Rema? Hva vet jeg om dama på barselgruppa får dårlig psyke av å amme, selv om jeg ikke forstår det? Hva vet jeg om grunnen til at barnehagevenninna aldri bruker ull om vintern selv om det er "best" - har hun eksem?
Jeg sier som mormor (fritt etter sviktende minne) "du skal ikke bry deg så om hva andre gjør, for du vet ikke grunnen". Og så tilføyer jeg "du skal blåse i hva andre tenker om deg, for de vet ikke grunnen de heller, og du trenger ikke "bekjenne" noe som helst"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar