Hva gjorde vi før vi fikk barn??

Ja jeg må faktisk komme med klisjekommentaren jeg også. Jeg mener, vi hadde jo så MYE TID! Og ENERGI!

Tid og Energi er gode venner som foreløpig har tatt en pause i forholdet vårt. Jeg håper jeg vinner og at de en vakker dag (åh, så vakker den dagen kommer til å bli) kommer tilbake til meg. Jeg er ikke helt sikker på når de valgte å forlate meg for en stund - det var kanskje et sted mellom amme-hele-døgnet-og-ikke-skjønne-hvordan-barn-nr-2-virker og jobbe-hele-dagen-og-fortsatt-ikke-skjønne-hvordan-barn-nr-2-virker.

Jeg må innrømme at jeg nok savner Energi noe mer enn Tid. For egentlig har jeg jo litt Tid igjen. Vi har jo barn som sover godt første halvdel av natta, så fra 19.30 til leggetid kan jeg jo gjøre hva jeg vil. Men uten Energi er det å kose med sofaen, tv eller bok og muligens litt godis, det eneste jeg vil. Og i villfarelsen tror jeg at det skal gi meg Energi tilbake. Så feil kan man ta.


Med Energi trenger man jo ikke å ha så mye tid. Ting går jo så fort da. Før i tiden da vi kunne velge om vi ville bruke Tid eller Energi, kunne vi bruke absolutt hele lørdagen (begge to) på å bone èn bil. Og føle vi hadde gjort en makaløs innsats. Nå må 2 biler tas, og kun èn av husstandens beboere kan avsees til oppgaven, og det aldri mer enn 2 KVELDER. D.v.s etter 19.30. Man skulle nesten tro at Energi visiterte oss på de dagene det trengte å bli gjort, men dengang ei. Nå er det pur, seig, gammel Vilje som står på. For Lyst er der i alle fall ikke. Men inviterer man ikke Vilje, blir det ikke gjort. Det er jo dritgørr!!

Det er også dritgørr å spyle gårdsrom for sagflis, og rense terrassen så den kan bli oljet på ny (for søte små barneføtter som skal lære å gå, lærer nok ikke å gå dersom de får flis i seg). Men jaggu fikk vi gjort det mellom 20 og 21.30 i går. Pur Vilje.

Noen ganger lurer jeg på om Energi er allergisk mot barn. For før vi fikk dem syns jeg faktisk Sats var et fint sted å møte henne. Få utløp for litt Energibehov. Nå "koser" Pur Vilje og jeg oss med å løpe som en strikk for å redde potteplanter, plukke smågutter ned fra bokhylla (som vi i mangel av "Tid" ikke har fått boltet fast i veggen ennå), rydde bort glasspynt, sparke ball, skubbe huske, hjelpe i sklia, rydde bort spiker, lukke dører, åpne dører, hente vann, skifte bleie (en undervurdert sport av alle dem som har unger som faktisk ligger noenlunde stille i prosessen, inntil i år var jeg en av dem), vaske klær, brette klær, legge på plass klær, sette på ny vaskemaskin med klær (det må være en arkitekt med lubben kone som plasserte vaskerommet i kjelleren og skap/bad/soverom i 2. etg), lage middag mens man rister minstemann av beinet, plukke bort perler etter storesøster, lukke pianolokket før noen klemmer fingrene i det, øve på evnen til å stenge ute "uuuæææææææææ-det-er-så-synd-på-meg-som-ikke-får-lov-til-NOE"-lyden unger lager, lukke trappegrinder. Og besvime på sofaen 19.30. Og lengte etter både Tid og Energi og ønske Pur Vilje over alle hauger. Om ca 4 år tenker jeg at de kommer tilbake til meg. Og da skal jeg la Energi få hvile sammen med meg i hengekøya med en bok under plommetreet mens Tid degger for oss og ungene er hos kompiser - alene.