Hverdager er jo det det er flest av så da er det jo viktig å gjøre litt fest utav dem. Jeg kan ikke uttale meg om andre, men jeg dagdrømmer litt om annerledes hverdager støtt og stadig. Ikke fordi jeg ikke trives med den hverdagen jeg har (selvom man stadig skulle ønske man var mer praktutgaven av seg selv både i kropp og sjel/tålmodighet), men fordi det skaper et lite pustehull og noe å strekke seg etter. Stadig perfeksjonere, eller?
Den senere tid har jeg ramlet over denne bloggen. Jeg kommer ikke til å bygge mitt eget hus siden vi nå bor i det huset vi har "arvet" og som kommer til å gå i arv videre, men det er gøy å drømme. Tenk å få bygge drømmehuset sitt akkurat slik man vil ha det, dra til Kina og bestille en konteiner med alle møbler og accesoirer man ønsker seg, da! Drøm - ja, virkelighet for meg - nei. Jeg hadde blitt kjempestressa og sikkert bare valgt "det er greit nok"-løsninger bare for å bli ferdig. Men drømme er gøy.
Mens jeg var innom denne bloggen fant jeg denne, og her snakker vi drømmeprosjekt. Akkurat en sånn kafè jeg og mine medpermisjonsdamer ønsker seg. En kafè hvor det er plass til barn og barnebråk og amming og all bagasjen man drar med seg. I tillegg til fryd for øyet og skrekk for lommeboka. Dèt kunne jeg gjerne jobbet i/drevet. I alle fall i drømmen. Alt det praktiske og ikke minst alt ansvaret skremmer foreløpig vannet av meg. Jeg vet nok noenlunde hvor jeg ville hatt kafeen min, ikke minst hvordan den skulle sett ut, og hva jeg ville solgt og servert. Men veien dit er jo lang...
Så da blir det med drømmen. Men hva er vel hverdager uten dagdrømming?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar