Stakkars storesøster!

Jeg må ta med et hverdagsglimt som egentlig er datert fredag denne uken.

Fredag starter helt feil med en lillebror som har misforstått kjernefamiliens døgnrytme. Deretter går det slag i slag med utint brød i fryseboksen, våt parkdress og votter i tørketrommelen og noen mugne mandagsmeldinger til han som forlater heimen før vi andre står opp. Den frustrerte tobarnsmamma har nå klart å plassere yngstemann ferdig påkledd i vogna og eldstedatter skal klare å kle seg selv, og mors tålmodighet var brukt opp før klokka 7 egentlig.

"Er det riktig (fot) nå, mamma?"
"Det må du sjekke selv, hvilken vei skal borrelåsene peke?"
"Nå, da?"
"Nei, det er fortsatt feil!"
(Mor får på egne sko, leter etter nøkler mens jakka er på vei på)
"Nå, da??"
"Næmmen i alle dager, BYTT om på de skoene, da!!"
(Rote frem refleksvester)
"Men, mamma, NÅ da?"
"NÅ MÅ DU BYTTE OM PÅ SKOENE; IKKE BARE SITT DER OG MAS, DU VET JO HVA SOM ER RIKTIG!!!"

Hun sitter litt betuttet og tar av seg den ene skoen og prøver den på motsatt side av den hun fortsatt har på og spør:

"Men er dette riktig?"

...da ser mor det - hun har to venstresko!

Øyeblikkelig svart samvittighet for sur tone. Enda svartere samvittighet da barnas far senere på dagen kan fortelle at hun fikk "tilsnakk" av ped.leder i barnehagen før de dro derfra dagen før, om "sko på feil fot", samme hadde han "nevnt" for henne, uten å sjekke at det ble riktig etter skobytte. Får bare håpe at bestevenninne ble møtt med litt mer forståelse enn vår stakkars store, lille jente :o)