Lurer på om omgivelsene mine (utenfor husets 4 vegger) hadde hatt godt av...

...at jeg bare EKSPLODERTE litt av og til?

Utgangspunkt for mandagsgrumshumør er som vanlig en plutt som ikke vil sove når mor har tenkt. I og for seg ingen krise. Men når mor i håp om (hurra - det ble seier) å få plutt til å sove likevel, tar en tur til butikken for å handle bleier (har du bæsja, har du prompa....) da renner begeret over når man kommer over (eller rettere sagt står bak i kø) folk som er trange i nøtta.

Stakkars mann i kassa på Rema som ikke hadde lært trikset mitt. Et triks man oftest trenger tidlig på formiddagen når pensjonistene som betaler med cash (de eneste som betaler med cash nå til dags?) ennå ikke har fått handlet. Ergo, kun basisvekslepenger i kassa. Trikset behøves altså da når det kommer et nek som tror at alt man kan betale med kort i er ensbetydende med minibank. Og trikset er selvsagt å FØR noen kan begynne å argumentere si at "nei, jeg har ikke nok penger, beklager".

Derimot begynte han med "eeeh, neeeei, jeg har jo bare xxx... gir jeg deg så mye har jeg bare xxx igjen"... Kunden kverrulerer selvsagt og forhandler og ender vel egentlig opp med å robbe ham for veksel. GRRR!! Skal tro om han hadde hatt glede av at jeg hadde lekset opp for kunden alt det jeg stod og tenkte der og da? Hadde kunden lært, tro? Lært at det man har i kassa når man åpner er minimum av hva man bør være utstyrt med når pensjonistene kommer med tusenlappene fra madrassen men bare handler for 9,50? Lært at hun ikke har KRAV på å få mer penger ut bare fordi hun betaler med kort? Lært at stakkaren i kassa hadde fått et kjempeproblem dersom jeg som stod bak skulle betale med en 500lapp?

...neppe... så jeg står der da, og biter meg i leppa...