søndag 12. september 2010

Mor, kone, datter, venninne, kollega, matmor.

Kjært kvinnfolk har mange titler. Alle de ovenstående kan jeg pryde meg med, heldige jeg :o)
Og når man i tillegg blir asfaltenke (kan jo ikke si gressenke når det ikke er fotball han skal spille?) får man jo til og med tid til å filosofere litt rundt både det ene og det andre.

Mannen har altså reist. Ikke for godt, håper jeg, men på guttetur til landet der de kan lage Biler. Og Bilbaner. 5 dager på en lyseblå sky, er han nå. Øl, biler, bilkjøring og "rauaraddel". Og milevis fra kjerringmas, jobbmas og gnålende unger. Hadde han reist for å drikke vin, shoppe til han droppet (fordi det fantes butikker som hadde det han ønsket seg, uten økonomiske hindringer), "tatle" og la spasalonger pleie tempelet sitt, hadde jeg nok vært misunnelig.

Her sitter jeg, da. Foreløpig med tittelen "kone" på pause. DEILIG! Ikke fordi jeg ikke liker å være kone, altså. Men deilig å få tid til å glemme alle hverdagsirritasjoner og merke at man gleder seg til husbonden kommer hjem igjen. Vi er ikke så travle etter arbeidstid at vi får tid til slikt i hverdagen. Så jeg gleder meg.

Rollen "mor", derimot, den er overhodet IKKE på pause. Den har satt opp tempoet til det doble. Jeg var meget skeptisk den dagen Mannen skulle dra. Da hadde jeg allerede vært hjemme 2 arbeidsdager med syk Lillebror. Avreisedagen var nådd nye rekorder hva hyling angår. Jeg hadde strøket glatt på mammaeksamen den dagen, nervene var så tynnslitte at en fluefis kunne fått meg til å bikke over før middag. Grining/vræling som det ikke fantes noen kur for, sammenhengende fra 11-14 hadde vel strengt tatt fått Moder Theresa til å tilte. Spesielt når dagen begynner før 06 om morgenen og det allerede da er tydelige tegn på hvordan resten av dagen kom til å bli.

Men SÅ kom fredag. 1. dag helt hjemme alene. Lillebror FRISK! Takk gud for barnehage. Før 11 var huset gullende rent, Line nydusjet og stelt og klokka 12 stod venninne klar på døra for lunsj på kafe og shopping. Jeg var vel strengt tatt ikke så flink på å VÆRE venninne den dagen, men det var innmari godt å ha ei. Ei å utøse alle mine frustrasjoner over tilkortkommenheten som "mor" for eksempel. Hun ble helt til voksenleggetid, til stor glede for undertegnede og undertegnedes barn.

Lørdag ikke fullt så morsom. Dagen startet 03.30 med tutte-innpluggingsbesøk på barnerommet. Besøk gjentatt 04.30. Lillebror absolutt ferdig med å sove 05.30. *sukk* Klokken 13 skulle venninne fra i går komme over så vi kunne dra på hundeutstilling (bli sikker i hvilken rase vi ønsker oss-prosess). Komplett umulig å finne noe "program" for hundeutstilling, men etter et kvarters googling fant vi i alle fall adressen. Pøsregn. Oppdager at hundefolk er uhøflige folk (må jeg bli uhøflig også nå?), i alle fall i regn når de vil ha en røyk. Bare jålebikkjer som får plass i vesker. *dobbeltsukk* Dra hjem å lage hjemmelaget pizza. *dobbelt-mmmm* Opptur å se barn koser seg sammen mens de momser godis og ser barne-tv <3

Søndag. LYKKE! Lillebror lager ikke en lyd før 06.09!! Etter tutte-innplugging ligger han i ro helt til 06.22. Våkne og opplagte alle 3 og mor får til og med dusje i fred men barna leker i fred og fordragelighet. Og så (hold dere fast, dere som kjenner spisevanene til barna mine) spiser jaggu begge to opp frokosten sin helt uten både mas, kjas og gris! *sjokk* Jeg simpelthen ELSKER det når minstemann har seg en god natts søvn - det smitter jo over på hele familien. Kos, fred og ro i heimen frem til middagsbesøk hos min egen mor senere.

Og her kan vi snakke ombytting av roller. Hva skal liksom en Bestemor servere på søndagsmiddag? Jeg tenker nytrukket torsk med sviskekompott til dessert. Mens ungene (jeg) ville servert noe langt mer lettvindt. Neida. Pølser, nuggets, pommes frites og ketchup på menyen. Hun fyller sin rolle som Bestemor (beste-mamma) perfekt - Storesøster sa (da jeg spurte om hun likte maten) "jeg ELSKER det!". *fnis* Siden jeg har invitert henne på middag i morgen hadde jeg tenkt å legge meg på motsatt nivå. Her snakker vi laks, hollandaise og gulrøtter. Man må jo veie opp litt :oD Du kan bare glede deg, mamma. Håper jeg... :o/

I morgen er det jobb igjen. Uniformsskjorta er nystrøket, buksa hengt til tørk, klær til ungene er lagt klar og yttertøyet er lagt ut i bilen. Det gjelder å gjøre det enkelt for seg. I morgen får nemlig mammarollen testet seg litt igjen - hvordan være effektiv OG få dusje uten at Lillebror skal hyle eller rive ned dusjforhenget, helst uten å miste besinnelsen før 07 om morgenen? Jeg satser på en dag som i dag, hvor han sover helt til jeg er ferdig stelt... Hører du det, Lillebror? Det er faktisk første gang jeg er alene med dem begge om morgenen på en dag jeg skal på jobb - milepæl! Gjelder jo å sette en standard nå!

Umuligpus har fått mat hun også. Stell, til og med! Skjønner ikke hvordan en relativt korthåret katt kan få floker i pelsen, men det har hun altså. Med litt venninnehjelp har vi klippet bort den største av dem, men noen gjenstår. Må muligens vente til Matfar kommer hjem, og til vi har fått skaffet en skarpere saks.

Men nå er alle roller lagt på hylla og jeg er bare meg. Bare meg har satt på Diana Krall (alias "Høstjazz" på Spotifykontoen vår), funnet frem rødvin fra bestillingsutvalget, Cambonzola, Salinas og appelsinmarmelade. Tent stearinlys og duftelys. Stua er ryddig, søpla er tømt, oppvaskmaskinen tømt, klær vasket, hengt opp og tørket. Og samvittigheten soler seg i glansen. Så får vi se hvordan den har det i morgen ;oD

PS. Skulle pepret dette innlegget med nydelige bilder av både lys, vin og stue, men Mannen har tatt med seg kamera på ferie. Får komme senere ;o)

tirsdag 10. august 2010

Barn... eller hund?

Det kan man jo spørre seg. Egentlig går det vel mest ut på det samme, bare at undertegnede her slipper å spy i ni måneder for å få seg en bikkjevalp. Eller?

Det BLIR hund, såpass er klart. Attpåtil blir det kanskje "snart". Innenfor et år? Gud-hjelpe-meg. Har jeg nå virkelig skjønt hva jeg har begitt meg ut på ved å åpne døra så utsikten til hundeeiertilværelsen ble synlig for gud og hver(min)mann?

Viktigst av alt: man må gå tur. I solskinn og regn. Og stiv kuling. Og stiv kuling kombinert med regn som vel er det vestlandsværet stort sett består av. Solskinn og opphold frister jo stort. Regn og vind ikke fullt likeså. Spesielt ikke når det åpenbare resultat er våtbikkjelukt som man ikke akkurat kan prise seg lykkelig over at bare var forbigående og at det var ANDRE som måtte ta den med seg hjem og attpåtil INN. Men jeg har en gulrot likevel. Jeg er jo ei jente som gjør det jeg må. Og MÅ jeg gå tur, så gjør jeg det. Går jeg tur får jeg "trim" (og med den størrelsen vi mer eller mindre har landet på når det gjelder fremtidig familiemedlem blir det til og med MYE trim). Får jeg trim... Ja da er man plutselig klar for bikinisesongen for første gang på minst 15 år. Joho! ... Og; "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - jeg HAR faktisk nå skaffet meg GODE klær så da er det jo "fina vère å beine veien"!

Gå tur gjør man jo med barnevogn også, eller det burde man i alle fall i følge nybaktmammaetiketten. Jeg gjorde det jeg også, assa, lizzm *uskyldsblå* ... det var noe med ordet "måtte". Jeg måtte jo ikke. "Å ha muligheten" er ikke fullt så motiverende. Bare for å sammenlikne litt barn vs hund igjen.

Og så det minst like viktige. Eller kanskje egentlig det viktigste. Oppdragelse. Ikke bjeffe til alle døgnets tider. Ikke hoppe på folk. Ikke tigge ved bordet. Ikke leke Tarzan i stua. Ikke gjøre sitt fornødne inne. Ikke spise andre familiemedlemmer. Eller huset. Eller tingene våre. Ikke løpe-tur men gå-tur - fint i båndet sitt. Og på toppen av det hele; alt dette uten å bruke ordet "nei" (jfr bursdagspresanginnlegget "100% positiv hverdagslydighet"). På dette punktet har jeg forøvrig strøket totalt i forhold til ungene. Ordet "nei" brukes sikkert 9 millioner ganger i løpet av en måneds tid. Når jeg tenker meg om var det i grunnen veldig irriterende at jeg ikke fikk den hundeboka før jeg fikk unger. Og med det samme vi er inne på digresjonsstien så er det jo med en viss, hva skal jeg si, ironi jeg innser hvor mye mer jeg forbereder meg på livet som matmor sammenliknet med hva jeg gjorde da jeg skulle bli Mamma. Hadde jeg gjort det skikkelig DA, hadde jeg jo ikke trengt å gjøre det nå. Neida - men visse likhetstrekk syns jeg jo hunde-/barneoppdragelse har, foruten at jeg nok har mine tvil om at ungene hadde synes det var stas å bli tilbudt en skvis leverpostei hver gang de gjorde noe riktig *humre*

Og så var det tid, da. Det kunne tilsynelatende se hårreisende ut at to voksne i 100% "utearbeid" med 2 barn under skolealder velger å få seg hundevalp. I alle fall en stor hundevalp. 3 turer til dagen og god mental trening i tillegg. Hvordan skal dèt få plass i timeplanen, liksom? Heldigvis har vi ikke noe "liv" utenom jobb, så her er det ingen panikk over at hund tar over alle fritidsplanene. Dessuten slår man jo flere fluer i samme smekk: man slipper å gå på treningssenteret! Bare dèt er jo en belønning i seg selv :oD

OG - folk får jo 3 barn så lett som bare det. Hvor stor er forskjellen? ;o)

søndag 8. august 2010

Oppskrift?

Jobben min medfører endel kvelds- og helgejobbing så Husfar er husmor opptil flere ganger i uka. I går (lørdag) var en slik dag. Jeg hadde foreslått pannekaker til middag (til Storesøsters høylydte jubel) siden vi hadde endel melk som kun hadde kort levetid igjen.

Litt utpå dagen tikker det inn en tekstmelding:
"Pannekaker var en utrolig dårlig idè"

Noe jeg i og for seg kan skjønne i og med at han verken er vant til å håndtere pannekakerøre, hadde en ideell stekespade (vår er kort og bred i tillegg til at stekepanna har høye kanter) + ha en ettåring som stadig ville opp med tilhørende lydnivå.

Men omsider blir maten ferdig da.

Noen er litt skeptiske:



Så kommer det fra storesøster som er vant til å spise pannekaker til frokost, lunsj og middag hos farmor:

Du må få farmors oppskrift på FLATE og RUNDE pannekaker, pappa. Jeg tror det er noe med egg...

Hva KAN hun ha ment??


onsdag 21. juli 2010

Litt av hvert fra ferien

Da er det jammen bare 4 dager igjen av ferien for i år - tida flyr når man koser seg!
Som nevnt tidligere ble det stallferie i Danmark på oss i år, som et "rimelig" alternativ til sydenferie. Et strålende konsept når man har barn som liker dyr og trives best i "uppna landskap". Gården vi kom til var ingen skuffelse i så måte. Her var 15 hester (ble 16 i løpet av oppholdet da Rosa føllet), 2 kaniner, 2 (eller 3?) katter og en hund. Og en kjempehage!! Vannspreder, badebaljer, golf, håv, vanndam med rompetroll, spann & spade, grill, noen nye venner fra både Norge og Danmark, snegler (noen uvelkomne og noen av typen man spiser på fiiinere franske restauranter) og sist men ikke minst - intenst tilstedeværende fluer i antall med minst 6 nuller bak. Uten komma!



Hesten på bildet over (den blonde, hehe) var den minste hesten av alle sammen (foruten føllet). Den var selvsagt sjef. Mye likt som i vår familie - minstemann er den som setter dagsordenen. Ser man på det litt større bildet er det mer enn èn gang at det er småvokste som tar over hele imperier... Men det var en digresjon!



Givskud, alias Løveparken fikk vi også besøkt. Det var KJEMPEGØY - syns i alle fall vi voksne. Ungene (og forsåvidt vi voksne også, spesielt når det nærmet seg hjemreisetid) hadde nok hatt litt mer tålmodighet og glede av det om det ikke hadde vært 35 grader i skyggen og lummert. Men dyra var jo i så måte i sitt rette element :o) Ble veldig fornøyd med løvebildene våre (de gikk løst rundt bilene for de som ikke har vært i Løveparken før, og åpne bilvinduer var strengt forbudt) - de hadde bestemt seg for å ha rast akkurat 4m fra bilen vår og litt kjæresteri ble det også mulighet til å knipse :o)


Legoland brukte vi to dager i. En med og en uten regn. Den uten var latterlig varm, men med litt vannlek går det meste bra. Minstemann koste seg i Duploland og eldste fikk løpe med de større søskenbarna sine og ta karuseller til den store gullmedaljen. Mens 3 av 4 voksne byttet på å være karusellvoksen (den 4. hadde barn i magen (ikke meg) og fikk dermed knapt lov til å ta de karusellene selv minstemann fikk lov til å være med på - så er herved fremtidig gravide, Legolandbesøkende, karusellglade mammaer advart mot ferieskuffelse).

5 dager i Danmark var akkurat passe som en myk start. Siste natta ble tilbragt på Scandic Bygholm Park som har profilert seg litt på være barnevennlig og det var det. Nydelig park utenfor som vi dessverre ikke fikk sett nærmere på, men som ungene garantert kunne løpt litt fra seg i, lekerom i nærheten av frokostsalen og drøssevis av andres unger sånn at man slapp å føle seg så bråkete blant businessmenn og -damer. Kan anbefales om man "må" innkvarteres hele familien på ett rom. Rommet vi fikk var også stort nok til at vi fikk godt med gulvplass med to voksne i dobbeltseng, ett barn i ekstraseng og ett barn i sprinkelseng.

Men vi har ikke bare vært bortreist. Skryteinnlegg over alt vi har fått gjort hjemme kommer senere... ;o)

Hva har du gjort i ferien??
Posted by Picasa

onsdag 30. juni 2010

Hva er dette 'a? Hva gjør jeg med detta da?

I dag har mammaen min bursdag (gratulerer med dagen nok en gang, mamsemoms ;o) og da er det jo på sin plass med et aldri så lite fingermatmiddagogfavorittkakeselskap for nærmeste familie, altså oss 4. Det har som regel gått helt fint ettersom vi har klart å få Storesøster til å skjønne sånn noenlunde hvordan man oppfører seg ved bordet, spesielt på besøk hos andre. Lillebror derimot - han har ikke skjønt NOE. Det er armer og bein og helst i feil retning HELE tida. Noe som i løpet av dagens kosestress/stresskos fører til følgende gullkorn fra mannen (som var den heldige til å få sitte på oppdragelseavlillebror-siden av bordet):

Hvordan kan en så liten gutt gjøre så mye på så kort tid - og så er ALT feil??

...men pølsekuler på tannpirkere var nå pop, så maten ble i det minste spist :oD

tirsdag 22. juni 2010

*trommevirvel* ...and the winner is.....

Ferien ble brått avgjort på søndag ved en trivelig telefon fra norsktalende (!) danske som kunne fortelle oss at de sjokkerende nok hadde ledig husrom i perioden vi ønsket. Nærmere bestemt stallrom. For nå skal vi på dansk bondegårdsferie, retten og sletten. Sjekk www.skandihest.dk - dit skal vi tilbringe 4, forhåpentligvis vidunderlige, netter midt i blankeste fellesferien. Og da bør det jammen også være deilig å være norsk i Danmark :oD Eldsta kommer i alle fall til å bli henrykt og Lillebror kommer nok til å syns det er ganske greit også - og når man ferierer med småtasser er det alfa og omega for gruppens samlede humør :o)

...og så blir det ei natt her på veien hjem, hvor vi treffer svogers med nevøene våre og tar følge med dem hjem.

GOD FERIE!

lørdag 19. juni 2010

Ferie... ja kanskje vi skulle tenke på det snart?

Ferie. Ordet innebærer en litt skrekkblandet fryd. Skrekk med tanke på faren for skilsmisse når man plutselig har 24t i døgnet ledig til å merke alle familiemedlemmenes uvaner. Fryd med tanke på at man ikke trenger å rekke noe og kan nyte tiden med de man elsker høyest på planeten.

Men hva GJØR man egentlig i ferien? Jeg som kommer fra "arbeiderklassen" og eneforsørgende mor er egentlig ikke vant til å reise på ferie. Med barndommen tilbrakt i barndomshjem på Sørlandet hadde jeg jo strengt tatt paradiset på jord rett utenfor døra til oppgang D i blokka vår. Måkeskrik, kort vei til stranda og evig solskinn. Man trenger liksom ikke noe mer da.

Mitt livs kjærlighet er vant til mer eksotiske reisemål og når juni nærmer seg merker han higen etter fremmede språk, sydenstrender og utenlandsk valuta. Planlegging er halve morroa også.

Så hvordan syr vi dette sammen til et "opplegg" som passer hele husholdningen? Man tar det litt pø om pø. Siste to årene har vært tilbragt ved sydlige bassengkanter på beste charterferievis, men med en mor som blir litt highmaintenance når hun reiser med barn koster det jo fort alle feriepengene og litt til. I år har "vi" dermed bestemt at det blir hjemmeferie.

Et hus med hage fra femtitallet krever åpenbart litt stell. Slikt har man jo ikke tid til i travle hverdager med fulle jobber, familie, barn og venner. I år har altså diverse oppussingsprosjekter ute og inne stått på tapetet og planen var egentlig bare å reise litt på hytta med dagstur til feks Dyreparken i Kristiansand.

Men så er visst Danmark fryktelig fristende for Mannen. Og det er jo nesten programfestet at småbarnsfamilier må ha en tur til dette forjettede land i løpet av før- og -skoleperioden. Det har blitt utsatt et par ganger allerede så forventningspresset er stort.

Vi tråler alt som dukker opp når man googler "feriehus" og "feriecenter" og "danmark" og "familieferie". Kalkulatoren kommer frem sammen med mors highmaintenancekrav. Google Maps er konstant åpent i egen fane. Alt svarer ikke akkurat til forventningene som feks dette:


Det passet nok lommeboka men kanskje ikke helt mors nykker. Andre passer mors, men kanskje ikke helt lommeboka:



Så da fant vi plutselig på noe helt annet. Hva vil Storesøster bli når hun blir stor? DYREPASSER (digresjon; mor prøvde å peile henne inn på veterinær i håp om flere materielle fordeler, men fikk beskjed om at det var så skummelt for da måtte hun jo kanskje skjære i dyrene når hun skulle reparere dem). Hva er da bedre enn bondegårdsferie? Med en liten avstikker til storbyen for mor, øl på terrassen for far og haugevis av dyr for ungene?

Vi får nå se... Vi er jo ikke akkurat ute i god tid :oD Kanskje blir det likevel bare terrassebeising, hyttekos og dagstur til Dyreparken, noe som likevel passer husets frue aller best...