Stemningsrapport fra heimen

De senere år har jeg tatt meg i å begynne å like høsten. Faktisk like veldig godt. Det er utrolig deilig å kose seg inne, finne frem lys og pledd og høstmusikk og kakao. Nydelig lys ute om høsten, deilig friskt i lufta. Og utrolig deilig å ha regn som unnskyldning for å kose seg inne desto mer :oD

...og så ser både stue og husmor litt bedre ut i dempet belysning... ;oD

 

Og utsettelsen fortsetter...

Jeg var jo som nevnt inne på "vår" kennels hjemmesider i min kamp mot å starte på husarbeidet. Vi har landet på rase - det er sikkert. Skal jeg avsløre? Tør jeg det? Fysiske venner og kolleger har jo allerede fått høre i det vide og det brede om hvor vakker den er, hvor sær den er og ikke minst hvor ikke-liten den er, men det er liksom noe med å ha det skrevet ned, hamret i stein osv. Blås i - jeg hopper i det. Da forplikter det liksom litt også.

Rasen vår er stor. Høyt aktivitetsbehov. Intelligent. Verdens vakreste. Vi må belage oss på mye tur, men så er det jo også en sånn familie vi vil være. Og har vist oss å være i den perioden vi hadde barn som var av en sånn størrelse og alder at hun kunne gå lengre turer uten vogn. Den krever variert trening, så her studeres ivrig tips og triks på nett. Sa jeg verdens vakreste? Vi skal ha Rhodesian Ridgeback :o)

Tryllestav? Klonemaskin?

Sitat venninnes facebookprofil: "Barn utsetter ikke noe til i morgen som kan forhindre dem i å gå til sengs i kveld." Så sant som det er sagt. Eller foreløpig ikke så mye mine barn for de er ganske enkle i leggeveien som regel, men fenomenet har jo blitt observert.

Nå også observert i voksenvariant. Og nå legger jeg bort utsette-leggetid-tøyset og tar frem reality-tøyset. Realiteten er at det er fredag, jeg har lurt meg til å starte sent på jobb FOR å få gjort ukesvasken av heimen. Det er nemlig ekstremt travle tider på jobb med mulighet for å jobbe 7-22 7 dager i uka, så huslige sysler kan grine så mye de vil etter oppmerksomhet uten å vinne. Dog må man jo opprettholde en viss standard, derfor "senvakt" i dag. Før halv fire må jeg ha skiftet på alle senger, vasket 2. etg inkl. bad, ryddet og vasket 1. etg inkl. brette og legge på plass 3 maskiner med tøy + sette på minst èn ny maskin. I tillegg til å foreta ukeshandel og preparere middag til en stor og to små. Og huske å dusje. Og sende en viktig jobbmail - DER husket jeg det!

Alt overnevnt er en minst 6 timersjobb. Klokka er nå passert 8.30 - jeg BØR skynde meg. Men nå kicker reality-tøyset inn. Jeg formelig hører kroppen min si som Albert Åberg; "skal bare...". Skal bare utnytte tomt hus til å spise en bedre frokost så jeg blir fit for fight against housemess. Skal bare sjekke facebookoppdateringer og innboks. Skal bare sjekke favorittbloggene. Skal bare lese litt på fremtidig hunderaseoppdretters hjemmeside - OJ så koselig det ser ut som de har hatt det på kennelweekenden sin - tenk så artig om det er vår tur neste år. Skal bare tenke litt til på hva jeg kan finne på for å ikke vaske. Skal bare BLOGGE litt om hvor flink jeg er til å utsette husvask.

Ironisk nok er jeg vanligvis den i heimen som er flinkest til IKKE å utsette ting. Men det er noe med at "når ingen ser meg" eller noe... Da er det ikke så nøye. Det er mye viktigere å være flink når man har en annen sofagris hjemme man liksom kan hevde seg over. "Se så flink jeg er til å bare GJØRE ting, hæ?" Mrs. Efficient - det er meg.

Mulig det er butikken jeg organiserte i går. Brettet håndklær til den store gullmedaljen. Tror jeg brettet 100 håndklær. Arrangerte persienner og lameller og cordless plissègardiner og rullegardiner så det ble en sann fryd for det pertentlige øyet. Jeg håndterte skrujern, tang, jekketralle, kopimaskin (nei, forresten - den lot seg ikke håndtere i det hele tatt, så det var vel snarere frustrerte seg over kopimaskin det skulle stått), gummihammer og idiotisk butikkinnredning. OG fått blåmerker på armene og flenge i fjeset for å vise for all verden hvor energisk og effektiv jeg er (okei, flenge i fjeset var vel heller bevis for korttenkthet).

Og effektiv er jeg vel strengt tatt fortsatt. Ekstremt effektiv til å finne måter å utsette det uunngåelige på. Jeg har klart det i snart 1 time allerede, så det er vel på tide å rote frem "husrengjøring" på Spotify og bite i det sure eplet :o)

God helg!!

Mor, kone, datter, venninne, kollega, matmor.

Kjært kvinnfolk har mange titler. Alle de ovenstående kan jeg pryde meg med, heldige jeg :o)
Og når man i tillegg blir asfaltenke (kan jo ikke si gressenke når det ikke er fotball han skal spille?) får man jo til og med tid til å filosofere litt rundt både det ene og det andre.

Mannen har altså reist. Ikke for godt, håper jeg, men på guttetur til landet der de kan lage Biler. Og Bilbaner. 5 dager på en lyseblå sky, er han nå. Øl, biler, bilkjøring og "rauaraddel". Og milevis fra kjerringmas, jobbmas og gnålende unger. Hadde han reist for å drikke vin, shoppe til han droppet (fordi det fantes butikker som hadde det han ønsket seg, uten økonomiske hindringer), "tatle" og la spasalonger pleie tempelet sitt, hadde jeg nok vært misunnelig.

Her sitter jeg, da. Foreløpig med tittelen "kone" på pause. DEILIG! Ikke fordi jeg ikke liker å være kone, altså. Men deilig å få tid til å glemme alle hverdagsirritasjoner og merke at man gleder seg til husbonden kommer hjem igjen. Vi er ikke så travle etter arbeidstid at vi får tid til slikt i hverdagen. Så jeg gleder meg.

Rollen "mor", derimot, den er overhodet IKKE på pause. Den har satt opp tempoet til det doble. Jeg var meget skeptisk den dagen Mannen skulle dra. Da hadde jeg allerede vært hjemme 2 arbeidsdager med syk Lillebror. Avreisedagen var nådd nye rekorder hva hyling angår. Jeg hadde strøket glatt på mammaeksamen den dagen, nervene var så tynnslitte at en fluefis kunne fått meg til å bikke over før middag. Grining/vræling som det ikke fantes noen kur for, sammenhengende fra 11-14 hadde vel strengt tatt fått Moder Theresa til å tilte. Spesielt når dagen begynner før 06 om morgenen og det allerede da er tydelige tegn på hvordan resten av dagen kom til å bli.

Men SÅ kom fredag. 1. dag helt hjemme alene. Lillebror FRISK! Takk gud for barnehage. Før 11 var huset gullende rent, Line nydusjet og stelt og klokka 12 stod venninne klar på døra for lunsj på kafe og shopping. Jeg var vel strengt tatt ikke så flink på å VÆRE venninne den dagen, men det var innmari godt å ha ei. Ei å utøse alle mine frustrasjoner over tilkortkommenheten som "mor" for eksempel. Hun ble helt til voksenleggetid, til stor glede for undertegnede og undertegnedes barn.

Lørdag ikke fullt så morsom. Dagen startet 03.30 med tutte-innpluggingsbesøk på barnerommet. Besøk gjentatt 04.30. Lillebror absolutt ferdig med å sove 05.30. *sukk* Klokken 13 skulle venninne fra i går komme over så vi kunne dra på hundeutstilling (bli sikker i hvilken rase vi ønsker oss-prosess). Komplett umulig å finne noe "program" for hundeutstilling, men etter et kvarters googling fant vi i alle fall adressen. Pøsregn. Oppdager at hundefolk er uhøflige folk (må jeg bli uhøflig også nå?), i alle fall i regn når de vil ha en røyk. Bare jålebikkjer som får plass i vesker. *dobbeltsukk* Dra hjem å lage hjemmelaget pizza. *dobbelt-mmmm* Opptur å se barn koser seg sammen mens de momser godis og ser barne-tv <3

Søndag. LYKKE! Lillebror lager ikke en lyd før 06.09!! Etter tutte-innplugging ligger han i ro helt til 06.22. Våkne og opplagte alle 3 og mor får til og med dusje i fred men barna leker i fred og fordragelighet. Og så (hold dere fast, dere som kjenner spisevanene til barna mine) spiser jaggu begge to opp frokosten sin helt uten både mas, kjas og gris! *sjokk* Jeg simpelthen ELSKER det når minstemann har seg en god natts søvn - det smitter jo over på hele familien. Kos, fred og ro i heimen frem til middagsbesøk hos min egen mor senere.

Og her kan vi snakke ombytting av roller. Hva skal liksom en Bestemor servere på søndagsmiddag? Jeg tenker nytrukket torsk med sviskekompott til dessert. Mens ungene (jeg) ville servert noe langt mer lettvindt. Neida. Pølser, nuggets, pommes frites og ketchup på menyen. Hun fyller sin rolle som Bestemor (beste-mamma) perfekt - Storesøster sa (da jeg spurte om hun likte maten) "jeg ELSKER det!". *fnis* Siden jeg har invitert henne på middag i morgen hadde jeg tenkt å legge meg på motsatt nivå. Her snakker vi laks, hollandaise og gulrøtter. Man må jo veie opp litt :oD Du kan bare glede deg, mamma. Håper jeg... :o/

I morgen er det jobb igjen. Uniformsskjorta er nystrøket, buksa hengt til tørk, klær til ungene er lagt klar og yttertøyet er lagt ut i bilen. Det gjelder å gjøre det enkelt for seg. I morgen får nemlig mammarollen testet seg litt igjen - hvordan være effektiv OG få dusje uten at Lillebror skal hyle eller rive ned dusjforhenget, helst uten å miste besinnelsen før 07 om morgenen? Jeg satser på en dag som i dag, hvor han sover helt til jeg er ferdig stelt... Hører du det, Lillebror? Det er faktisk første gang jeg er alene med dem begge om morgenen på en dag jeg skal på jobb - milepæl! Gjelder jo å sette en standard nå!

Umuligpus har fått mat hun også. Stell, til og med! Skjønner ikke hvordan en relativt korthåret katt kan få floker i pelsen, men det har hun altså. Med litt venninnehjelp har vi klippet bort den største av dem, men noen gjenstår. Må muligens vente til Matfar kommer hjem, og til vi har fått skaffet en skarpere saks.

Men nå er alle roller lagt på hylla og jeg er bare meg. Bare meg har satt på Diana Krall (alias "Høstjazz" på Spotifykontoen vår), funnet frem rødvin fra bestillingsutvalget, Cambonzola, Salinas og appelsinmarmelade. Tent stearinlys og duftelys. Stua er ryddig, søpla er tømt, oppvaskmaskinen tømt, klær vasket, hengt opp og tørket. Og samvittigheten soler seg i glansen. Så får vi se hvordan den har det i morgen ;oD

PS. Skulle pepret dette innlegget med nydelige bilder av både lys, vin og stue, men Mannen har tatt med seg kamera på ferie. Får komme senere ;o)

Barn... eller hund?

Det kan man jo spørre seg. Egentlig går det vel mest ut på det samme, bare at undertegnede her slipper å spy i ni måneder for å få seg en bikkjevalp. Eller?

Det BLIR hund, såpass er klart. Attpåtil blir det kanskje "snart". Innenfor et år? Gud-hjelpe-meg. Har jeg nå virkelig skjønt hva jeg har begitt meg ut på ved å åpne døra så utsikten til hundeeiertilværelsen ble synlig for gud og hver(min)mann?

Viktigst av alt: man må gå tur. I solskinn og regn. Og stiv kuling. Og stiv kuling kombinert med regn som vel er det vestlandsværet stort sett består av. Solskinn og opphold frister jo stort. Regn og vind ikke fullt likeså. Spesielt ikke når det åpenbare resultat er våtbikkjelukt som man ikke akkurat kan prise seg lykkelig over at bare var forbigående og at det var ANDRE som måtte ta den med seg hjem og attpåtil INN. Men jeg har en gulrot likevel. Jeg er jo ei jente som gjør det jeg må. Og MÅ jeg gå tur, så gjør jeg det. Går jeg tur får jeg "trim" (og med den størrelsen vi mer eller mindre har landet på når det gjelder fremtidig familiemedlem blir det til og med MYE trim). Får jeg trim... Ja da er man plutselig klar for bikinisesongen for første gang på minst 15 år. Joho! ... Og; "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" - jeg HAR faktisk nå skaffet meg GODE klær så da er det jo "fina vère å beine veien"!

Gå tur gjør man jo med barnevogn også, eller det burde man i alle fall i følge nybaktmammaetiketten. Jeg gjorde det jeg også, assa, lizzm *uskyldsblå* ... det var noe med ordet "måtte". Jeg måtte jo ikke. "Å ha muligheten" er ikke fullt så motiverende. Bare for å sammenlikne litt barn vs hund igjen.

Og så det minst like viktige. Eller kanskje egentlig det viktigste. Oppdragelse. Ikke bjeffe til alle døgnets tider. Ikke hoppe på folk. Ikke tigge ved bordet. Ikke leke Tarzan i stua. Ikke gjøre sitt fornødne inne. Ikke spise andre familiemedlemmer. Eller huset. Eller tingene våre. Ikke løpe-tur men gå-tur - fint i båndet sitt. Og på toppen av det hele; alt dette uten å bruke ordet "nei" (jfr bursdagspresanginnlegget "100% positiv hverdagslydighet"). På dette punktet har jeg forøvrig strøket totalt i forhold til ungene. Ordet "nei" brukes sikkert 9 millioner ganger i løpet av en måneds tid. Når jeg tenker meg om var det i grunnen veldig irriterende at jeg ikke fikk den hundeboka før jeg fikk unger. Og med det samme vi er inne på digresjonsstien så er det jo med en viss, hva skal jeg si, ironi jeg innser hvor mye mer jeg forbereder meg på livet som matmor sammenliknet med hva jeg gjorde da jeg skulle bli Mamma. Hadde jeg gjort det skikkelig DA, hadde jeg jo ikke trengt å gjøre det nå. Neida - men visse likhetstrekk syns jeg jo hunde-/barneoppdragelse har, foruten at jeg nok har mine tvil om at ungene hadde synes det var stas å bli tilbudt en skvis leverpostei hver gang de gjorde noe riktig *humre*

Og så var det tid, da. Det kunne tilsynelatende se hårreisende ut at to voksne i 100% "utearbeid" med 2 barn under skolealder velger å få seg hundevalp. I alle fall en stor hundevalp. 3 turer til dagen og god mental trening i tillegg. Hvordan skal dèt få plass i timeplanen, liksom? Heldigvis har vi ikke noe "liv" utenom jobb, så her er det ingen panikk over at hund tar over alle fritidsplanene. Dessuten slår man jo flere fluer i samme smekk: man slipper å gå på treningssenteret! Bare dèt er jo en belønning i seg selv :oD

OG - folk får jo 3 barn så lett som bare det. Hvor stor er forskjellen? ;o)

Oppskrift?

Jobben min medfører endel kvelds- og helgejobbing så Husfar er husmor opptil flere ganger i uka. I går (lørdag) var en slik dag. Jeg hadde foreslått pannekaker til middag (til Storesøsters høylydte jubel) siden vi hadde endel melk som kun hadde kort levetid igjen.

Litt utpå dagen tikker det inn en tekstmelding:
"Pannekaker var en utrolig dårlig idè"

Noe jeg i og for seg kan skjønne i og med at han verken er vant til å håndtere pannekakerøre, hadde en ideell stekespade (vår er kort og bred i tillegg til at stekepanna har høye kanter) + ha en ettåring som stadig ville opp med tilhørende lydnivå.

Men omsider blir maten ferdig da.

Noen er litt skeptiske:

Så kommer det fra storesøster som er vant til å spise pannekaker til frokost, lunsj og middag hos farmor:

Du må få farmors oppskrift på FLATE og RUNDE pannekaker, pappa. Jeg tror det er noe med egg...

Hva KAN hun ha ment??

Litt av hvert fra ferien

Da er det jammen bare 4 dager igjen av ferien for i år - tida flyr når man koser seg!
Som nevnt tidligere ble det stallferie i Danmark på oss i år, som et "rimelig" alternativ til sydenferie. Et strålende konsept når man har barn som liker dyr og trives best i "uppna landskap". Gården vi kom til var ingen skuffelse i så måte. Her var 15 hester (ble 16 i løpet av oppholdet da Rosa føllet), 2 kaniner, 2 (eller 3?) katter og en hund. Og en kjempehage!! Vannspreder, badebaljer, golf, håv, vanndam med rompetroll, spann & spade, grill, noen nye venner fra både Norge og Danmark, snegler (noen uvelkomne og noen av typen man spiser på fiiinere franske restauranter) og sist men ikke minst - intenst tilstedeværende fluer i antall med minst 6 nuller bak. Uten komma!



Hesten på bildet over (den blonde, hehe) var den minste hesten av alle sammen (foruten føllet). Den var selvsagt sjef. Mye likt som i vår familie - minstemann er den som setter dagsordenen. Ser man på det litt større bildet er det mer enn èn gang at det er småvokste som tar over hele imperier... Men det var en digresjon!

Givskud, alias Løveparken fikk vi også besøkt. Det var KJEMPEGØY - syns i alle fall vi voksne. Ungene (og forsåvidt vi voksne også, spesielt når det nærmet seg hjemreisetid) hadde nok hatt litt mer tålmodighet og glede av det om det ikke hadde vært 35 grader i skyggen og lummert. Men dyra var jo i så måte i sitt rette element :o) Ble veldig fornøyd med løvebildene våre (de gikk løst rundt bilene for de som ikke har vært i Løveparken før, og åpne bilvinduer var strengt forbudt) - de hadde bestemt seg for å ha rast akkurat 4m fra bilen vår og litt kjæresteri ble det også mulighet til å knipse :o)

Legoland brukte vi to dager i. En med og en uten regn. Den uten var latterlig varm, men med litt vannlek går det meste bra. Minstemann koste seg i Duploland og eldste fikk løpe med de større søskenbarna sine og ta karuseller til den store gullmedaljen. Mens 3 av 4 voksne byttet på å være karusellvoksen (den 4. hadde barn i magen (ikke meg) og fikk dermed knapt lov til å ta de karusellene selv minstemann fikk lov til å være med på - så er herved fremtidig gravide, Legolandbesøkende, karusellglade mammaer advart mot ferieskuffelse).

5 dager i Danmark var akkurat passe som en myk start. Siste natta ble tilbragt på Scandic Bygholm Park som har profilert seg litt på være barnevennlig og det var det. Nydelig park utenfor som vi dessverre ikke fikk sett nærmere på, men som ungene garantert kunne løpt litt fra seg i, lekerom i nærheten av frokostsalen og drøssevis av andres unger sånn at man slapp å føle seg så bråkete blant businessmenn og -damer. Kan anbefales om man "må" innkvarteres hele familien på ett rom. Rommet vi fikk var også stort nok til at vi fikk godt med gulvplass med to voksne i dobbeltseng, ett barn i ekstraseng og ett barn i sprinkelseng.

Men vi har ikke bare vært bortreist. Skryteinnlegg over alt vi har fått gjort hjemme kommer senere... ;o)

Hva har du gjort i ferien??