Kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner WRAFFF!!

Nå er ungene 2 og snart 6 og vi fant ut at det var på tide å anskaffe dem en sparekonto. Ikke bare, bare skulle det vise seg. Ikke bare måtte man land og strand rundt for å finne en lørdagsåpen filial av den banken man ønsket å opprette konto i men det viste seg også at PASS herved er eneste godkjente identifikasjonspapir når det kommer til bankerier. Heldigvis - riktig bank og riktig hyggelig bankerinne, det lot seg fikse likevel.

Men så må man jo passe seg, da. Så ikke "Overformynderiet" skal forsyne seg for mye av disse pengene. Eller man ikke får stipend når man blir gammel nok og eventuelt skulle trenge det. Så det viser seg nå at sparekontoen er til de pengene avkommet klarer å spare selv.

"Bankbok" fikk de også - det var stor stas. Ballonger, veske og ikke minst BØFF med bankens logo ble utdelt. Og så kom vi til kronen på verket. Sparegrisen. I mine dager var de formet som apekatter eller isbjørner eller diamanter eller generelt vennligsinnede "sparevenner". I 2011 er det andre boller. Hardcore sparegris! Jeg har skjønt at her er det virkelig ingen andre som skal få forsyne seg av pengene enn de som VIRKELIG tør utfordre skjebnen. Man skal være OVERBEVIST om at man absolutt MÅ få bruke disse pengene på det man har i sinn før man våger seg ut på en sparegristømmeaffære. For REX var nemlig det mine uskyldige små fikk utdelt, og jeg digger den!

Hellig mamma - jeg?

Det er deilige dager for tiden. Advent. Ro, fred, tente lys, duft av røkelse, stemningsfull musikk og barneglede. Vi teller ned. For barna er det til julekvelden med pakker. For oss voksne håpet om å kjenne på gleden fra barndommen selv om man skal vaske, bake, koke og steke. Og ikke minst stryke! Så gjør vi så... mens vi gleder oss til jul.

Skal tro hvordan Maria hadde det den siste måneden? Eller de 8 foregående? En ting er i alle fall helt sikkert og det er at hun må ha vært helt motsatt av meg. Budskapet om forestående jomfrufødsel som jeg liksom skulle utført hadde nok blitt mottatt på en helt annet måte enn hos den hellige moder. Jeg ser for meg følgende scenarier:

Mens jeg slumrer litt på en krakk (!) etter en lang dag dukker det plutselig opp en engel (!!). Som om ikke det var ekstraordinært nok i et "ikke akkurat bloggbart" hjem, så kan den opplyse om at den ikke har kommet feil, engang. Og eksepsjonaliteten overgår seg selv - den har et budskap! Til MEG!!!

"Du skal føde en sønn..."

Say what? JEG?? Det er ikke mulig det... Vel har jeg drømt om Josef, men SÅ livaktig var ikke de drømmene.

Ikke han som er faren sier du? *svimle* GUD??? *krampelatter* Hva, tuller han ikke??
Men hva kommer mamma og pappa til å si? Og ikke minst hele resten av "byen"? INGEN kjøper denne... Blitt gravid ved Guds ånd liksom. *krampegråt*

Livet passerer i revy. Fremtiden passerer i tragedie. Jeg ser for meg "avis"-overskriftene; "syndig kvinne steinet"... Her gjelder det å handle fort! Josef - first thing i morgen!

...og så gikk Josef med på det likevel, etter nesten blod, masse svette og uendelige mengder tårer. Har knapt fått tørket den siste før JomfruLines sedvanlige svangerskapsform kicker inn. Spy, spy, spy, spy, brekke ribbein, spy, spy. Jeg hadde nok ikke vært særlig gla'kristen da, nei. Ikke rennende vann å skylle spyet bort med. Ingen mann til å hjelpe meg fordi han jobber hele døgnet. Må attpåtil tørke støv, passe esler og sy samtidig, helt sikkert. Jeg tror ikke det finnes grenser for hvor godt verden hadde hørt mine beklagelser over hvor tungt livet var. Gudesønn eller ei...

Kroppen blir tyngre og tyngre til tross for hvor lite mat man beholder. Hoftene og ryggen verker. Og hvor godt sover man egentlig på en halmmadrass? At ikke folk forgikk av dårlig nattesøvn på den tiden er meg ubegripelig.

Så kommer hurranyheten over alle - man må dra langt pokker-i-vold for å skrive seg inn i manntall. BRA TIMING, Augustus!! *mumle* Og da snakker vi ikke tysk komfort og kvalitet på motorkjøretøyet. Vi snakker tregt, humpete og ubehagelig. Sitte på en eselrygg i 8. svangerskapsmåned. TORTUR!

Og med vår selvsagte flaks - fullt på alle hoteller. Min tro på at en sann og kjærlig gud skulle ha noe med dette å gjøre må nå ha blåst over alle hauger. Min klagesang hadde nok vært av operavarianten, kjenner jeg meg rett. Hadde riene begynt også hadde jeg vært et lite h.... å være sammen med. Jeg kan se for meg Josefs desperasjon. En stall will do!! Flat mark hadde nok også gått hadde ikke stallen dukket opp.

Og fødselen tror jeg bare vi hopper over. Et sennepsfrø av tro skal streve hardt for å overleve en fødsel i det hele tatt. En menneskefødsel i stall er nok en uhåndterlig prøve for sennepsfrøet.

Og ikke nok med det. Guttebarnet er omsider en fysisk del av denne verden, jeg ligger der svett, blodig og forkavet - DA begynner vilt fremmede menn å renne ned stalldøra. Gull, røkelse og myrra my ass - hva betyr vel det i en sådan stund? En dusj, en sykepleier og rent tøy hadde nok falt mer i smak. For ikke snakke om hvilken rikdom man kunne veltet seg i etter å ha solgt dusjen - i de dager!?

Nei, jeg skjønner godt at Gud Fader valgte en litt mer medgjørlig Maria fremfor atombombeLine. Og takk og pris for det. Så kan vi telle ned, tenne lys, nyte kakelukt og synge litt. Og være takknemlige for at noen andre tok jobben for oss.

Lørdagsmorgen

Lørdagsmorgen i heimen. Far sover lenge (i alle fall helt til 8), ungene ser barnetv og mor prøver blog på telefonen mens hun drømmer om dager som ikke MÅ starte før 7. Og skal snart på jobb...

Ha en fin lørdag!




- Fra min iPhone

Stemningsrapport fra heimen

De senere år har jeg tatt meg i å begynne å like høsten. Faktisk like veldig godt. Det er utrolig deilig å kose seg inne, finne frem lys og pledd og høstmusikk og kakao. Nydelig lys ute om høsten, deilig friskt i lufta. Og utrolig deilig å ha regn som unnskyldning for å kose seg inne desto mer :oD

...og så ser både stue og husmor litt bedre ut i dempet belysning... ;oD

 

Og utsettelsen fortsetter...

Jeg var jo som nevnt inne på "vår" kennels hjemmesider i min kamp mot å starte på husarbeidet. Vi har landet på rase - det er sikkert. Skal jeg avsløre? Tør jeg det? Fysiske venner og kolleger har jo allerede fått høre i det vide og det brede om hvor vakker den er, hvor sær den er og ikke minst hvor ikke-liten den er, men det er liksom noe med å ha det skrevet ned, hamret i stein osv. Blås i - jeg hopper i det. Da forplikter det liksom litt også.

Rasen vår er stor. Høyt aktivitetsbehov. Intelligent. Verdens vakreste. Vi må belage oss på mye tur, men så er det jo også en sånn familie vi vil være. Og har vist oss å være i den perioden vi hadde barn som var av en sånn størrelse og alder at hun kunne gå lengre turer uten vogn. Den krever variert trening, så her studeres ivrig tips og triks på nett. Sa jeg verdens vakreste? Vi skal ha Rhodesian Ridgeback :o)

Tryllestav? Klonemaskin?

Sitat venninnes facebookprofil: "Barn utsetter ikke noe til i morgen som kan forhindre dem i å gå til sengs i kveld." Så sant som det er sagt. Eller foreløpig ikke så mye mine barn for de er ganske enkle i leggeveien som regel, men fenomenet har jo blitt observert.

Nå også observert i voksenvariant. Og nå legger jeg bort utsette-leggetid-tøyset og tar frem reality-tøyset. Realiteten er at det er fredag, jeg har lurt meg til å starte sent på jobb FOR å få gjort ukesvasken av heimen. Det er nemlig ekstremt travle tider på jobb med mulighet for å jobbe 7-22 7 dager i uka, så huslige sysler kan grine så mye de vil etter oppmerksomhet uten å vinne. Dog må man jo opprettholde en viss standard, derfor "senvakt" i dag. Før halv fire må jeg ha skiftet på alle senger, vasket 2. etg inkl. bad, ryddet og vasket 1. etg inkl. brette og legge på plass 3 maskiner med tøy + sette på minst èn ny maskin. I tillegg til å foreta ukeshandel og preparere middag til en stor og to små. Og huske å dusje. Og sende en viktig jobbmail - DER husket jeg det!

Alt overnevnt er en minst 6 timersjobb. Klokka er nå passert 8.30 - jeg BØR skynde meg. Men nå kicker reality-tøyset inn. Jeg formelig hører kroppen min si som Albert Åberg; "skal bare...". Skal bare utnytte tomt hus til å spise en bedre frokost så jeg blir fit for fight against housemess. Skal bare sjekke facebookoppdateringer og innboks. Skal bare sjekke favorittbloggene. Skal bare lese litt på fremtidig hunderaseoppdretters hjemmeside - OJ så koselig det ser ut som de har hatt det på kennelweekenden sin - tenk så artig om det er vår tur neste år. Skal bare tenke litt til på hva jeg kan finne på for å ikke vaske. Skal bare BLOGGE litt om hvor flink jeg er til å utsette husvask.

Ironisk nok er jeg vanligvis den i heimen som er flinkest til IKKE å utsette ting. Men det er noe med at "når ingen ser meg" eller noe... Da er det ikke så nøye. Det er mye viktigere å være flink når man har en annen sofagris hjemme man liksom kan hevde seg over. "Se så flink jeg er til å bare GJØRE ting, hæ?" Mrs. Efficient - det er meg.

Mulig det er butikken jeg organiserte i går. Brettet håndklær til den store gullmedaljen. Tror jeg brettet 100 håndklær. Arrangerte persienner og lameller og cordless plissègardiner og rullegardiner så det ble en sann fryd for det pertentlige øyet. Jeg håndterte skrujern, tang, jekketralle, kopimaskin (nei, forresten - den lot seg ikke håndtere i det hele tatt, så det var vel snarere frustrerte seg over kopimaskin det skulle stått), gummihammer og idiotisk butikkinnredning. OG fått blåmerker på armene og flenge i fjeset for å vise for all verden hvor energisk og effektiv jeg er (okei, flenge i fjeset var vel heller bevis for korttenkthet).

Og effektiv er jeg vel strengt tatt fortsatt. Ekstremt effektiv til å finne måter å utsette det uunngåelige på. Jeg har klart det i snart 1 time allerede, så det er vel på tide å rote frem "husrengjøring" på Spotify og bite i det sure eplet :o)

God helg!!

Mor, kone, datter, venninne, kollega, matmor.

Kjært kvinnfolk har mange titler. Alle de ovenstående kan jeg pryde meg med, heldige jeg :o)
Og når man i tillegg blir asfaltenke (kan jo ikke si gressenke når det ikke er fotball han skal spille?) får man jo til og med tid til å filosofere litt rundt både det ene og det andre.

Mannen har altså reist. Ikke for godt, håper jeg, men på guttetur til landet der de kan lage Biler. Og Bilbaner. 5 dager på en lyseblå sky, er han nå. Øl, biler, bilkjøring og "rauaraddel". Og milevis fra kjerringmas, jobbmas og gnålende unger. Hadde han reist for å drikke vin, shoppe til han droppet (fordi det fantes butikker som hadde det han ønsket seg, uten økonomiske hindringer), "tatle" og la spasalonger pleie tempelet sitt, hadde jeg nok vært misunnelig.

Her sitter jeg, da. Foreløpig med tittelen "kone" på pause. DEILIG! Ikke fordi jeg ikke liker å være kone, altså. Men deilig å få tid til å glemme alle hverdagsirritasjoner og merke at man gleder seg til husbonden kommer hjem igjen. Vi er ikke så travle etter arbeidstid at vi får tid til slikt i hverdagen. Så jeg gleder meg.

Rollen "mor", derimot, den er overhodet IKKE på pause. Den har satt opp tempoet til det doble. Jeg var meget skeptisk den dagen Mannen skulle dra. Da hadde jeg allerede vært hjemme 2 arbeidsdager med syk Lillebror. Avreisedagen var nådd nye rekorder hva hyling angår. Jeg hadde strøket glatt på mammaeksamen den dagen, nervene var så tynnslitte at en fluefis kunne fått meg til å bikke over før middag. Grining/vræling som det ikke fantes noen kur for, sammenhengende fra 11-14 hadde vel strengt tatt fått Moder Theresa til å tilte. Spesielt når dagen begynner før 06 om morgenen og det allerede da er tydelige tegn på hvordan resten av dagen kom til å bli.

Men SÅ kom fredag. 1. dag helt hjemme alene. Lillebror FRISK! Takk gud for barnehage. Før 11 var huset gullende rent, Line nydusjet og stelt og klokka 12 stod venninne klar på døra for lunsj på kafe og shopping. Jeg var vel strengt tatt ikke så flink på å VÆRE venninne den dagen, men det var innmari godt å ha ei. Ei å utøse alle mine frustrasjoner over tilkortkommenheten som "mor" for eksempel. Hun ble helt til voksenleggetid, til stor glede for undertegnede og undertegnedes barn.

Lørdag ikke fullt så morsom. Dagen startet 03.30 med tutte-innpluggingsbesøk på barnerommet. Besøk gjentatt 04.30. Lillebror absolutt ferdig med å sove 05.30. *sukk* Klokken 13 skulle venninne fra i går komme over så vi kunne dra på hundeutstilling (bli sikker i hvilken rase vi ønsker oss-prosess). Komplett umulig å finne noe "program" for hundeutstilling, men etter et kvarters googling fant vi i alle fall adressen. Pøsregn. Oppdager at hundefolk er uhøflige folk (må jeg bli uhøflig også nå?), i alle fall i regn når de vil ha en røyk. Bare jålebikkjer som får plass i vesker. *dobbeltsukk* Dra hjem å lage hjemmelaget pizza. *dobbelt-mmmm* Opptur å se barn koser seg sammen mens de momser godis og ser barne-tv <3

Søndag. LYKKE! Lillebror lager ikke en lyd før 06.09!! Etter tutte-innplugging ligger han i ro helt til 06.22. Våkne og opplagte alle 3 og mor får til og med dusje i fred men barna leker i fred og fordragelighet. Og så (hold dere fast, dere som kjenner spisevanene til barna mine) spiser jaggu begge to opp frokosten sin helt uten både mas, kjas og gris! *sjokk* Jeg simpelthen ELSKER det når minstemann har seg en god natts søvn - det smitter jo over på hele familien. Kos, fred og ro i heimen frem til middagsbesøk hos min egen mor senere.

Og her kan vi snakke ombytting av roller. Hva skal liksom en Bestemor servere på søndagsmiddag? Jeg tenker nytrukket torsk med sviskekompott til dessert. Mens ungene (jeg) ville servert noe langt mer lettvindt. Neida. Pølser, nuggets, pommes frites og ketchup på menyen. Hun fyller sin rolle som Bestemor (beste-mamma) perfekt - Storesøster sa (da jeg spurte om hun likte maten) "jeg ELSKER det!". *fnis* Siden jeg har invitert henne på middag i morgen hadde jeg tenkt å legge meg på motsatt nivå. Her snakker vi laks, hollandaise og gulrøtter. Man må jo veie opp litt :oD Du kan bare glede deg, mamma. Håper jeg... :o/

I morgen er det jobb igjen. Uniformsskjorta er nystrøket, buksa hengt til tørk, klær til ungene er lagt klar og yttertøyet er lagt ut i bilen. Det gjelder å gjøre det enkelt for seg. I morgen får nemlig mammarollen testet seg litt igjen - hvordan være effektiv OG få dusje uten at Lillebror skal hyle eller rive ned dusjforhenget, helst uten å miste besinnelsen før 07 om morgenen? Jeg satser på en dag som i dag, hvor han sover helt til jeg er ferdig stelt... Hører du det, Lillebror? Det er faktisk første gang jeg er alene med dem begge om morgenen på en dag jeg skal på jobb - milepæl! Gjelder jo å sette en standard nå!

Umuligpus har fått mat hun også. Stell, til og med! Skjønner ikke hvordan en relativt korthåret katt kan få floker i pelsen, men det har hun altså. Med litt venninnehjelp har vi klippet bort den største av dem, men noen gjenstår. Må muligens vente til Matfar kommer hjem, og til vi har fått skaffet en skarpere saks.

Men nå er alle roller lagt på hylla og jeg er bare meg. Bare meg har satt på Diana Krall (alias "Høstjazz" på Spotifykontoen vår), funnet frem rødvin fra bestillingsutvalget, Cambonzola, Salinas og appelsinmarmelade. Tent stearinlys og duftelys. Stua er ryddig, søpla er tømt, oppvaskmaskinen tømt, klær vasket, hengt opp og tørket. Og samvittigheten soler seg i glansen. Så får vi se hvordan den har det i morgen ;oD

PS. Skulle pepret dette innlegget med nydelige bilder av både lys, vin og stue, men Mannen har tatt med seg kamera på ferie. Får komme senere ;o)