Jeg liker Facebook, jeg. Det er litt miniblogg for alle venner og bekjente. Ei linje her og der er ikke mer som skal til for at man føler man "ser" hverandre litt i hverdagen.
Et raskt overblikk en søndags kveld gir meg likevel en liten tankerekke om identitet. Tenk, nå er jeg over 30 og vet ennå ikke helt hvem jeg er. Eller jeg vet jo hvem JEG er, men vet jammen ikke helt hvem andre tror jeg er. Som nevnt i bursdagsinnlegget føler jeg meg jo yngre enn det jeg er, jeg som har fnyst (fnøset?) av voksne damer (og gubber) som sent i sekstiårene har snakket om at de ikke føler seg en dag over 9 eller 19 eller 29... Jeg føler meg ca 27 tror jeg. Da er man liksom passe voksen.
Og når man føler seg 27 men er minst 5 år eldre enn det, hva har det egentlig å si for hverdagslivet? Man bør vel både kle seg og te seg passende både i forhold til både alder og personlighet. Jeg er vel igrunnen enig med meg selv om at jeg er litt splittet sånn sett. Stille og rolig utad - tempramentsfull og skravlehøne av dimensjoner "innvendig" (det er den siden som de som kjenner meg godt og har meg på tomannshånd får se). Eremitt den ene dagen og sosialiseringshungrig den neste. Pertentlig i hverdagsrotet. Kreativ men langt fra noen kunstner. Glad i å skrive men langt fra noen forfatter. Glad i blomster men ekstremt langt fra å minne om noen gartner. I klesveien er jeg vel omtrent like forvirret og takker i så måte skjebnen for at jeg har et uniformsyrke, hvor mistrøstig den enn kan føles innimellom.
Tobarnsmor og superetablert har jeg også blitt. I en viss villfarelse lever jeg i den tro at jeg er veldig ung til å være så etablert. HAHA!!! Det var en stund siden for å si det sånn! I en alder av 32 "burde" man jo nesten inneha både unger, kjæledegge, mann, hus og stasjonsvogn. Strengt tatt burde jeg vel omtrent være skilt og på vei inn i neste etablerte fase allerede - alderen og samfunnet tatt i betraktning.
Så når jeg da blar meg nedover "siste nytt" på FB og leser om yngre venners eksamensprøvelser, eldre venners høydebestigninger og guttevenners fotballfrustrasjoner lurer jeg litt på hvem jeg er på andres profil. I dag har jeg lagt ut et gledessukk over å ha fått gjort litt i hagen mens mann og barn er ute og reker, frustrasjon over streik i barnehagen (for MIN del, de lavtlønnede må gjerne streike) og en aldri så liten bildekollasj over helgens utflukt til nærmeste hei. Hvem gjør det meg til, tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar