Kom plutselig på nok et gullkorn fra snart-5-åringen. Jeg hadde nemlig uten hennes "hjelp" kjøpt ny tannbørste til henne. Hennes yndlingsfarge er blå og dermed blir det mye monstre, fotballer og biler som motiv på overnevnte toalettartikkel. Jeg fant en lilla (som er min yndlingsfarge på hennes vegne, haha) med hester på. Hester er jo favorittdyret.
Nesten-5-åringen skal gjennom leggeritualet og oppdager den nye tannbørsten. Så kommer kommentaren mor "på en måte" ønsket seg ("på en måte" som i et slags kompliment for smak innen barnetannbørster)
"Åh, mamma, denne er så fin!! Den skal jeg ha helt til... helt til jeg DØR!"
...på en måte :oD
søndag 17. januar 2010
Åh, så treg jeg er!
Å ha blogg burde liksom innebære et visst ansvar, men jeg er meg ikke mitt ansvar bevisst. Nesten en hel mnd siden forrige innlegg - hva gir du meg?
Men dagene glir avgårde og snart begynner jeg jaggu på jobb igjen også. Enten så blir det da total bloggtørke, eller så blir det bloggrush i magel av ork til mer krevende ting.
Men nå er det altså oppdatering av stua som pågår. Fikk sofa og stoler levert på fredag (farge "mocca" - altså nokså kald, mørkebrun tekstil), teppe "Ultima" fra Denina (i brun) - nydelig floss som er "enkelt" å holde rent, på plass og ikke minst lampa som Øyvind holdt på å klikke på mens han monterte i feberrus (for det var jo en ekte mannfolkjobb av en eller annen grunn). Nå ser selvsagt tv-kroken uhyrlig rotete ut, så når man begynner i èn ende og får det i orden, så vises bare rotet i de andre krokene enda bedre og utgiftene bare baller på seg, hehe.
Jakten nå er på sofabord som er BREDT og LANGT siden jeg absolutt skal ha sofaene stående i vinkel med stoler på ene langsiden og siden jeg absolutt må ha mulighet for at samtlige gjester har et naturlig sted å sette kaffekoppen sin uten at den kræsjer med tallerker og kakefat og gudene vet. Siden jeg liksom (haha) har gjester hver dag, eller hver helg for den saks skyld. "Men man vet jo aldri"... Og helst må den ha hylle/skuff under så vi kan gjemme bort bankid, fjernkontroll, handlelisteblokk, lebepomade og annet nips man ikke har noen naturlig plass til. Jeg fant et nydelig et på Hilmers hus (dette er et spisebord så jeg måtte gjort noe med høyden) men jeg driter jo tross alt ikke penger heller (12000,-)
Og et møblement man kan bruke som tvbenk. Jeg begynte så ivrig på finn.no for å finne noe i samme stil som pianoet mitt, men da burde jo også bordet passe til det og dermed falt alt i fisk siden alle vestlendinger har kastet 50-tallstingene sine for lenge siden. I alle fall bordene - sjenker fins det nok av. Så da blir det å finne bord og tvmøblement i samme stil.
Sukk - det er vanskelig! Jeg som liksom "kan" dette og alt. Det er SÅ lett å gi andre råd, men å rote meg frem til noe som ikke ligger rett foran nesa på meg, til meg selv, det er åpenbart omtrent uoverkommelig. I alle fall når man ikke har ubegrenset med midler. Irriterende nok klarer jeg ikke nøye meg med second best heller, så mye for enebarnsnykkene mine. Eller er det det man kaller perfeksjonisme når man skal skryte av seg selv i stedet?
Skulle gladelig lagt ut bilde av min nye, nydelige stue (i alle fall sofakroken, hehe), men "perfeksjonisten" må vente til nytt kunstverk er produsert og plassert, og høyttalere flyttet så symmetrien faller på plass.
Så nå håper jeg min kule kunstnermamma tar kaffe-og-sprit-trikset med seg på sengekanten i dag også og får jaget feber og nedsatt allmenntilstand over alle hauger.
Men dagene glir avgårde og snart begynner jeg jaggu på jobb igjen også. Enten så blir det da total bloggtørke, eller så blir det bloggrush i magel av ork til mer krevende ting.
Men nå er det altså oppdatering av stua som pågår. Fikk sofa og stoler levert på fredag (farge "mocca" - altså nokså kald, mørkebrun tekstil), teppe "Ultima" fra Denina (i brun) - nydelig floss som er "enkelt" å holde rent, på plass og ikke minst lampa som Øyvind holdt på å klikke på mens han monterte i feberrus (for det var jo en ekte mannfolkjobb av en eller annen grunn). Nå ser selvsagt tv-kroken uhyrlig rotete ut, så når man begynner i èn ende og får det i orden, så vises bare rotet i de andre krokene enda bedre og utgiftene bare baller på seg, hehe.
Jakten nå er på sofabord som er BREDT og LANGT siden jeg absolutt skal ha sofaene stående i vinkel med stoler på ene langsiden og siden jeg absolutt må ha mulighet for at samtlige gjester har et naturlig sted å sette kaffekoppen sin uten at den kræsjer med tallerker og kakefat og gudene vet. Siden jeg liksom (haha) har gjester hver dag, eller hver helg for den saks skyld. "Men man vet jo aldri"... Og helst må den ha hylle/skuff under så vi kan gjemme bort bankid, fjernkontroll, handlelisteblokk, lebepomade og annet nips man ikke har noen naturlig plass til. Jeg fant et nydelig et på Hilmers hus (dette er et spisebord så jeg måtte gjort noe med høyden) men jeg driter jo tross alt ikke penger heller (12000,-)
Og et møblement man kan bruke som tvbenk. Jeg begynte så ivrig på finn.no for å finne noe i samme stil som pianoet mitt, men da burde jo også bordet passe til det og dermed falt alt i fisk siden alle vestlendinger har kastet 50-tallstingene sine for lenge siden. I alle fall bordene - sjenker fins det nok av. Så da blir det å finne bord og tvmøblement i samme stil.
Sukk - det er vanskelig! Jeg som liksom "kan" dette og alt. Det er SÅ lett å gi andre råd, men å rote meg frem til noe som ikke ligger rett foran nesa på meg, til meg selv, det er åpenbart omtrent uoverkommelig. I alle fall når man ikke har ubegrenset med midler. Irriterende nok klarer jeg ikke nøye meg med second best heller, så mye for enebarnsnykkene mine. Eller er det det man kaller perfeksjonisme når man skal skryte av seg selv i stedet?
Skulle gladelig lagt ut bilde av min nye, nydelige stue (i alle fall sofakroken, hehe), men "perfeksjonisten" må vente til nytt kunstverk er produsert og plassert, og høyttalere flyttet så symmetrien faller på plass.
Så nå håper jeg min kule kunstnermamma tar kaffe-og-sprit-trikset med seg på sengekanten i dag også og får jaget feber og nedsatt allmenntilstand over alle hauger.
fredag 25. desember 2009
...god og mett og heldigvis ikke lenge til neste herremåltid...
Jul!
Nå har vi åpna pakker og vi har spist god mat
og vi har gått rundt juletre og ledd av mye rart.
Nå legg' vi oss på sofa'n og puste på ei stund
i mens vi ser på tv så magen voks' seg rund.
Spise, sove, spise, leke, spise, prate, spise, spise, leke, spise, se på tv, spise, sove. Det er liksom det det går i når jula slår inn. Egentlig er det "spise" og "mat" jeg forbinder med jula, det overgår til og med "presanger". Lange frokoster som egentlig bare glir over i lunsj, ribberull, røkelaks, egg(erøre), sild, spekeskinke, deretter snopspising til familieselskap utpå ettermiddagen. Og der skal man i ALLE fall spise. Ribbe, pinnekjøtt, kalkun, medisterkaker og -pølser, kålrabistappe, waldorfsalat, poteter og sjy i lange baner, kromkaker, pepperkaker, sandkaker, kakemenn... Jeg tenker egentlig bare på den reklamen med svigermoren som hadde bakt til en hel bataljon og så var det bare datter og fremtidig svigersønn som kom på besøk.
Vi har "kost" oss, dvs gjort alt som skal være koselig men med en såpass stresset nerve at det egentlig blir mer "sitt ned, hold kjeft og KOS DEG FOR POKKER!!!" men heldigvis også fått kost oss. Lekt i snøen, akt, sett juletreet (selve pyntingen var av "nå skal vi kose oss dere %¤#&"¤!!"-varianten, spesielt når lysene skulle på) og tenkt at det var det vakreste i hele verden, vi har spist nydelige julefrokoster hvor til og med 4-åringen har spist uten å lage brudulje og vi har tatt og følt på barnas spenning over snart å skulle få åpne pakkene under treet. Kjent duften av julerøkelse og nybrent bjørkeved og smakt barnas hjemmelagede pepperkaker med klissete melisglasur og nonstop på skeive. Vi har funnet ut at minstemann faktisk helt fint sovnet i vogn på et vaskerom (i mangel av reiseseng som kunne settes på soverom) og at han i tillegg sov seg gjennom 3 skrikende barn og 2 brølende mannfolk (veldig så høylydte denne familien er når den er litt ivrig) i rommet ved siden av. Og at det på toppen av det hele gikk helt fint å legge ham i egen seng når vi kom hjem OG han sov til hele 07.15 dagen derpå. Og at eldste faktisk sover 11 timer om natta uavhengig av når hun har vært i seng. Dvs til nærmere ni i dag.
Vi har våknet til veltet juletre (men bare 2 kuler som datt av - ingen knust, bare litt skjev toppstjerne) i stua, mens det som var skjevere enn tårnet i Pisa fortsatt stod like skjevt. Vi har bygget snømann med skjerf, CostaBlanca-hatt, gulrotnese og kullknapper, -øyne og -munn. Vi har testet støttehjulene på bilen og vi har sett at barnevogn + gaver til en hel familie får helt fint plass i bagasjerommet på stasjonsvogna - med litt planlegging. Og vi har (til svigerfamiliens store fornøyelse) hatt gleden av å kunne si "Matilde, sett deg fint ned i stolen slik som fettern din" (som er familiens apekatt).
Men nå er det tid for kveldsmat og tv. Man er jo ikke mett før det gjør vondt i magen, eller hva?
Nå har vi åpna pakker og vi har spist god mat
og vi har gått rundt juletre og ledd av mye rart.
Nå legg' vi oss på sofa'n og puste på ei stund
i mens vi ser på tv så magen voks' seg rund.
Spise, sove, spise, leke, spise, prate, spise, spise, leke, spise, se på tv, spise, sove. Det er liksom det det går i når jula slår inn. Egentlig er det "spise" og "mat" jeg forbinder med jula, det overgår til og med "presanger". Lange frokoster som egentlig bare glir over i lunsj, ribberull, røkelaks, egg(erøre), sild, spekeskinke, deretter snopspising til familieselskap utpå ettermiddagen. Og der skal man i ALLE fall spise. Ribbe, pinnekjøtt, kalkun, medisterkaker og -pølser, kålrabistappe, waldorfsalat, poteter og sjy i lange baner, kromkaker, pepperkaker, sandkaker, kakemenn... Jeg tenker egentlig bare på den reklamen med svigermoren som hadde bakt til en hel bataljon og så var det bare datter og fremtidig svigersønn som kom på besøk.
Vi har "kost" oss, dvs gjort alt som skal være koselig men med en såpass stresset nerve at det egentlig blir mer "sitt ned, hold kjeft og KOS DEG FOR POKKER!!!" men heldigvis også fått kost oss. Lekt i snøen, akt, sett juletreet (selve pyntingen var av "nå skal vi kose oss dere %¤#&"¤!!"-varianten, spesielt når lysene skulle på) og tenkt at det var det vakreste i hele verden, vi har spist nydelige julefrokoster hvor til og med 4-åringen har spist uten å lage brudulje og vi har tatt og følt på barnas spenning over snart å skulle få åpne pakkene under treet. Kjent duften av julerøkelse og nybrent bjørkeved og smakt barnas hjemmelagede pepperkaker med klissete melisglasur og nonstop på skeive. Vi har funnet ut at minstemann faktisk helt fint sovnet i vogn på et vaskerom (i mangel av reiseseng som kunne settes på soverom) og at han i tillegg sov seg gjennom 3 skrikende barn og 2 brølende mannfolk (veldig så høylydte denne familien er når den er litt ivrig) i rommet ved siden av. Og at det på toppen av det hele gikk helt fint å legge ham i egen seng når vi kom hjem OG han sov til hele 07.15 dagen derpå. Og at eldste faktisk sover 11 timer om natta uavhengig av når hun har vært i seng. Dvs til nærmere ni i dag.
Vi har våknet til veltet juletre (men bare 2 kuler som datt av - ingen knust, bare litt skjev toppstjerne) i stua, mens det som var skjevere enn tårnet i Pisa fortsatt stod like skjevt. Vi har bygget snømann med skjerf, CostaBlanca-hatt, gulrotnese og kullknapper, -øyne og -munn. Vi har testet støttehjulene på bilen og vi har sett at barnevogn + gaver til en hel familie får helt fint plass i bagasjerommet på stasjonsvogna - med litt planlegging. Og vi har (til svigerfamiliens store fornøyelse) hatt gleden av å kunne si "Matilde, sett deg fint ned i stolen slik som fettern din" (som er familiens apekatt).
Men nå er det tid for kveldsmat og tv. Man er jo ikke mett før det gjør vondt i magen, eller hva?
torsdag 3. desember 2009
Oh, no!
Nå har jeg glemt å legge meg igjen. Eller "glemt". Det er jo så innmari kaldt å legge seg alene. Jeg har visst blitt skikkelig kjerring på mine gifte dager. Det er godt å legge seg når man kan krølle tærne (eller resten av kroppen for den del) inntil en varmeovn av en mann og det er ikke godt å legge seg når det bare er iskalde lakner og dyner man skal tulle seg inn i. Varmeflaske er oppskrytt - det er jo bare en kvart kvadratmeter som blir varmt da jo!
Og så var det morrada'n; Matilde MÅ leveres før 9 i bhg siden de skal i kirken. Jeg skal til tannpleier å lære å pusse tenner uten å ødelegge tannkjøttet halv elleve. Før dette må jeg dusje, fikse håret, kle meg og få Emil til å sovne. Deretter må det handles for jeg inviterte liksågodt begge bestemødre på middag i morgen. Så må hus ryddes og middag klargjøres for presis halv fire er det skuespill i barnehagen hvor søteste jenta i verden skal spille Ulven Aldrimett (eller hva h*n nå heter). Så er det hjem og lage og servere og fortære middag - i og for seg bare kos.
Men det hadde jo vært en fordel å ikke være så ødelagt klokka 7 at man forsover seg med vilje i den tro at man jobber så godt under press at man får gjort alt man skulle ha gjort på 1/3 av tiden :o)
Og så var det morrada'n; Matilde MÅ leveres før 9 i bhg siden de skal i kirken. Jeg skal til tannpleier å lære å pusse tenner uten å ødelegge tannkjøttet halv elleve. Før dette må jeg dusje, fikse håret, kle meg og få Emil til å sovne. Deretter må det handles for jeg inviterte liksågodt begge bestemødre på middag i morgen. Så må hus ryddes og middag klargjøres for presis halv fire er det skuespill i barnehagen hvor søteste jenta i verden skal spille Ulven Aldrimett (eller hva h*n nå heter). Så er det hjem og lage og servere og fortære middag - i og for seg bare kos.
Men det hadde jo vært en fordel å ikke være så ødelagt klokka 7 at man forsover seg med vilje i den tro at man jobber så godt under press at man får gjort alt man skulle ha gjort på 1/3 av tiden :o)
onsdag 2. desember 2009
Morgenspasertur
I går var jeg "sporty" igjen og tenkte å spasere litt på den nye turveien langs jernbanen (så var det i alle fall èn god ting som kom utav dobbelsporet, eller hva mamma?). Frost i bakken, sola var ikke helt stått opp og vi (Emil og jeg) var helt alene. Det var helt fantastisk nydelig! Det var meningen å ta turen i dag igjen og ta bilder med et skikkelig kamera, men i dag var det selvsagt overskyet så jeg tok en luftetur i boligfeltene med svigermor i stedet. Lar mobilbildene fra i går tale for seg selv.
Og her er spøkelseskladdene :oD
Og her er spøkelseskladdene :oD
Jeg klagde på barnestolmontering for en stund siden...
Mannen rota frem verktøyet som visstnok lå midt på pulten i verkstedet (ikke dermed sagt at det lå midt i synet for det er mildt sagt rotete der inne) og VIPS så viste det seg at barnestolmontering (inkl. montering av festebraketter) er bare barnematen. Dårlige mobilskrytebilder, men like fullt skrytebilder :oD
Over er festebrakettene med seler montert i. Under er det ferdige resultatet som gutteplutt STORtrives i.
Over er festebrakettene med seler montert i. Under er det ferdige resultatet som gutteplutt STORtrives i.
fredag 20. november 2009
Pheeeew!!
Ukeshandel med èn unge går greit. Ukeshandel med to unger må planlegges litt mer, eller i det minste mentalt forberedes. Mentalt forberedt og planlagt = klar for ukeshandel i pøsregn med to unger OG huske å ta med panteflaskene.
Første lille småstein i veien er nestenkræsj i et lyskryss hvor kjøreskolebilen foran meg plutselig fikk "sving-til-venstre-angst" midt i lyskrysset og helt uforvarende stoppet. Ja, ja - litt forhøyet puls er jo sikkert bare bra for forbrenningen eller noe.
Så, i pøsregn, var det å få ungene OG panteflaskene ut av bilen i riktig rekkefølge og se til at ingen blir påkjørt underveis. Gikk jaggu bra det også!
Så var det første egentlige utfordring; finne handlevogn. Mega har nettopp blitt pusset opp og å finne vogn med babysete har vært umulig de siste 3 gangene jeg har handlet. Ei heller denne gangen. Faktisk INGEN handlevogner..? Åh, de står selvsagt (!?) utendørs. Og den med babystol er den som alle de andre vognene står parkert inni. Ja, ja - Emil har jo lært å "sitte" han (bare sklir litt til høyre og venstre, men pytt).
Ganske våt og klar for å bli ferdig med handletur nå. Inn for å pante flasker først - 2 foran meg i køen. Ene panteautomaten er det tydeligvis reperatør på, for den er demontert. Den andre får et illebefinnende.... Da ingen av betjeningen kom ilende innen rimelig tid, finner jeg ut at jeg godt kan være den gode samaritan og hente hjelp. "Hjelpen" i kassa sa at det gikk noen inn for å fikse mens jeg snudde ryggen til. Går tilbake, ingen betjeningshjelp nå heller og mannen med 10 (!!!) panteposer har nå kommet foran meg i køen. *sukk* Etter ca 8 minutter har den overnervøse lærlingen klart å finne en "voksen" til å ordne opp. Noe han gjør *hurra*. Bare at maskinen får 3 illebefinnender mens mannen med de 10 posene panter. Ca 15-20 minutter etter at vi kom er endelig flaskene våre byttet inn i verdikupong på 42 kroner.
Så var avtalen med eldste at hun skulle gå fint ved siden av vognen og hente det jeg sa hun kunne hente og IKKE løpe og IKKE stikke av. Ber henne finne bananer, noen fine GULE noen. Hun vil ha de brune og de grønne. Får til slutt peilet henne inn på epler i stedet, der kunne det ikke gå galt. Men etter at eplene er i kurva går avtalen i vasken. "Eg ska trille vogna, eg ska finna dette, IKKJE jelp meg, EG; EG; EG!!!" Og borte var hun. Okei - kom tilbake og trill handlevogn da. IKKE løp og stopp når jeg sier stopp og pass deg for å trille på de andre...
LØØØØPPPP; KRÆÆÆÆSJ! *svett*
Kan du finne melk, da? Endelig noe som funker. Får så vidt kommet oss gjennom butikken og toalettartikler er det siste på lista. Da er 4åringen VEKK. Småpanikk, svetteanfall godt blandet med raseri. Omsider dukker ungen opp og da er det SMOKK oppi handlevogna med null returrettigheter.
Sutre, sutre, sutre. lørdagsgodt, sutre, sutre. *svetteendamer*
Betale, alt i vogna igjen, ut i regn. Eldste får det da for seg at lillebror må først inn i bilen før hun kan gå inn. Nei - du går inn MENS jeg setter inn lillebror sånn at ikke alle blir dassvåte. Dette fører (selvsagt - burde jo tenkt meg om) til hysterisk 4årsanfall, jeg klarer å unngå å brøle og hun setter seg etter lavfrekventert skjenn inn i bilen. Phew. Da var det å sette vogna på plass igjen...
På vei hjem kjører vi bak en som plutselig får "hvor-skal-jeg-nå"-noia og stopper midt i krysset vi stoppet i tidligere, og nok en gang får abs'n testa seg. Funka heldigvis denne gangen også. Endelig hjemme - og for n'te gang tenker jeg "aldri mer" :oD
Første lille småstein i veien er nestenkræsj i et lyskryss hvor kjøreskolebilen foran meg plutselig fikk "sving-til-venstre-angst" midt i lyskrysset og helt uforvarende stoppet. Ja, ja - litt forhøyet puls er jo sikkert bare bra for forbrenningen eller noe.
Så, i pøsregn, var det å få ungene OG panteflaskene ut av bilen i riktig rekkefølge og se til at ingen blir påkjørt underveis. Gikk jaggu bra det også!
Så var det første egentlige utfordring; finne handlevogn. Mega har nettopp blitt pusset opp og å finne vogn med babysete har vært umulig de siste 3 gangene jeg har handlet. Ei heller denne gangen. Faktisk INGEN handlevogner..? Åh, de står selvsagt (!?) utendørs. Og den med babystol er den som alle de andre vognene står parkert inni. Ja, ja - Emil har jo lært å "sitte" han (bare sklir litt til høyre og venstre, men pytt).
Ganske våt og klar for å bli ferdig med handletur nå. Inn for å pante flasker først - 2 foran meg i køen. Ene panteautomaten er det tydeligvis reperatør på, for den er demontert. Den andre får et illebefinnende.... Da ingen av betjeningen kom ilende innen rimelig tid, finner jeg ut at jeg godt kan være den gode samaritan og hente hjelp. "Hjelpen" i kassa sa at det gikk noen inn for å fikse mens jeg snudde ryggen til. Går tilbake, ingen betjeningshjelp nå heller og mannen med 10 (!!!) panteposer har nå kommet foran meg i køen. *sukk* Etter ca 8 minutter har den overnervøse lærlingen klart å finne en "voksen" til å ordne opp. Noe han gjør *hurra*. Bare at maskinen får 3 illebefinnender mens mannen med de 10 posene panter. Ca 15-20 minutter etter at vi kom er endelig flaskene våre byttet inn i verdikupong på 42 kroner.
Så var avtalen med eldste at hun skulle gå fint ved siden av vognen og hente det jeg sa hun kunne hente og IKKE løpe og IKKE stikke av. Ber henne finne bananer, noen fine GULE noen. Hun vil ha de brune og de grønne. Får til slutt peilet henne inn på epler i stedet, der kunne det ikke gå galt. Men etter at eplene er i kurva går avtalen i vasken. "Eg ska trille vogna, eg ska finna dette, IKKJE jelp meg, EG; EG; EG!!!" Og borte var hun. Okei - kom tilbake og trill handlevogn da. IKKE løp og stopp når jeg sier stopp og pass deg for å trille på de andre...
LØØØØPPPP; KRÆÆÆÆSJ! *svett*
Kan du finne melk, da? Endelig noe som funker. Får så vidt kommet oss gjennom butikken og toalettartikler er det siste på lista. Da er 4åringen VEKK. Småpanikk, svetteanfall godt blandet med raseri. Omsider dukker ungen opp og da er det SMOKK oppi handlevogna med null returrettigheter.
Sutre, sutre, sutre. lørdagsgodt, sutre, sutre. *svetteendamer*
Betale, alt i vogna igjen, ut i regn. Eldste får det da for seg at lillebror må først inn i bilen før hun kan gå inn. Nei - du går inn MENS jeg setter inn lillebror sånn at ikke alle blir dassvåte. Dette fører (selvsagt - burde jo tenkt meg om) til hysterisk 4årsanfall, jeg klarer å unngå å brøle og hun setter seg etter lavfrekventert skjenn inn i bilen. Phew. Da var det å sette vogna på plass igjen...
På vei hjem kjører vi bak en som plutselig får "hvor-skal-jeg-nå"-noia og stopper midt i krysset vi stoppet i tidligere, og nok en gang får abs'n testa seg. Funka heldigvis denne gangen også. Endelig hjemme - og for n'te gang tenker jeg "aldri mer" :oD
Abonner på:
Innlegg (Atom)