Spisemoden, eller?

Mango og avocado er vanskelig å kjøpe i riktig tilstand, syns jeg. Så at de selger svindyre forpakninger med såkalt spisemoden frukt/grønnsak er helt flott og verdt pengene. I teorien.

I teorien viste seg å ikke akkurat være det samme som et faktum. Nok en gang. At jeg aldri lærer? Hadde forleden fått noe så lekkert som omgangssyken og blodsukkeret var dermed nokså lavt uten at det er det samme som at matlysten er tilstede. Noe MÅTTE jeg jo ha, så turen gikk til butikken. Mango! Det ville jeg ha. Og "fersk" appelsinjuice. Gull med spisemoden mango, den verken så eller kjentes så verst ut syns jeg. Og just for the record, det er sånn det skal se ut:

Kommer hjem og skal skrelle mangoen. Say no more:

Svake menneske, jeg sier; svake menneske!

Jeg sier bare.... *sleike seg rundt munnen-lyd*
Hvem er det for et sinnsykt menneske som har funnet på å lage noe sånt? De må så absolutt minst være sadister. Som elsker å se ryggradløse folk som meg ikke klare å la være å smake. Og har man smakt, ja da er løpet kjørt. Ja om man likte det, da, men what's not to like?

For ca 13mnd siden var jeg høygravid og immobil. Påskeeggene var kommet til butikken selv om det var leeeenge til påske. For å si det rett ut så spiste jeg altfor mange (men det oppdager man jo ikke før ungen har kommet ut og man ser at man ikke øyeblikkelig er modelltynn). Faktisk så mange at jeg i noen korte øyeblikk lurte på om den hvite kremen inni eggene hadde lagt seg rett på (ikke ridebukselårene mine, men) gutteplutt. Han var nemlig dekket av noe som var klin likt da han kom ut og så dagens lys for første gang. Dog ikke like fristende å slikke i seg selv om han selv er en plutt man vil spise opp :oD

Og nå er de her igjen bare for å erte meg. Og jeg har ikke grodd på meg noen ryggrad siden i fjor, jeg. Så NAM sier jeg bare, in your face "dagens fremadstormende småbarnsmødre kroppsideal!"

Det snør, det snør, tiddelibom. Nå snør det faktisk enda mye mer enn før, utrolig men sant.

Sånn så gata vår ut (med storesøster i midten) 19. desember i fjor.


Og rent sett bort fra at veien er noe mer sølete, isete og kjip å kjøre på er det sånn det ser ut fortsatt - snart 3mnd senere. Det er UNORMALT!! Det var unormalt i seg selv at det så slik ut 19. desember. Jeg var imponert da det holdt seg over jul. Enda mer imponert over at det holdt seg over nyttår også (med sjokktemperaturer på ned mot minus 18 grader). Vi bor tross alt langs vestlandskysten hvor det blåser og regner fra september til mars. September til desember besto i fjor faktisk mest av sol, og det burde jo være nok for en hvilken som helst nordmann til å dette av pinnen - jeg sa vestlandskysten, ikke sant? Regn og vind?

I dag var det vårfornemmelser. Helt til etter middag. Da begynte det å snø. Litt. Så mer. Så MYE! 5 nye cm la seg på bilen. Og vestlendingene surmuler.

Jeg er i grunnen fornøyd, jeg. Ja det er kjedelig å skrape is og måke snø. Det er kjedelig med slaps og grus og søle langt innover ganggulvet. Det er kjedelig å være redd for shaken-baby-syndrome når man triller minstemann på tur i vogn. Og det er litt kjedelig å ikke gidde å ta seg en "naturlig" trim(spaser)tur. MEN!! Det er stort sett opphold. Det er OFTE sol. Det er bart på veien. Er det bart på veien ser bilen renere ut lenger (enn hjem fra vaskeplassen). Man slipper å tenke på paraply og regnjakke og vognregntrekk og impregnering og støvler. Man bare slenger på seg en ekstra genser og er klar for en ny dag.

...men selv jeg må innrømme at det hadde vært fint med litt vår snart. Vi er jo tross alt i mars.

(Bilde fra april '08, på terrassen)

1-årsfeiring i dag

Yngstemann har nylig fylt år for første gang, og i dag var tiden kommet for familiefesten. På plass var selvsagt ballonger, krone laget av Storesøster og undertegnede, og hjemmebakte muffins (litt tørre men tanken var godt OG de matchet dekoren forøvrig, haha) og ostekake. Siste høstet forøvrig mye skryt fra både egen familie og svigerfamilie og det er jo et pluss.

Oppskrift som følger:

225 gr Digestivekjeks
125 gr smør
250 gr Philadelphiaost
100 gr melis
1 ts vaniljesukker
1 beger mager kesam vanilje
¼ l kremfløte
1 pk bringebærgelé

Kjeksen knuses og blandes med smeltet smør. Sett formringen på et fat og fordel kjeksblandingen. Avkjøl i kjøleskapet.
Lag geleén med halvparten av væsken og la den kjølne. Osten røres ut og blandes med melis, vaniljesukker og kesam. Bland inn stivpisket fløte og den avkjølte geléen. Blandingen helles over kjeksen i formen og settes i kjøleskapet.

Når jeg tenker meg om så glemte jeg nok vaniljesukker, men den ble bra likevel. Hadde også litt kanel i bunnen + ostemassen. Nammenam! Serverte den med skogsbærblanding som finnes i frysedisken, most, blandet med litt kanel og oppvarmet. Restene står i kjøleskapet og må nok finne veien til ridebukselårene mine i løpet av kvelden :oD

Yum, yum, gimme some!!

Jeg liker å prøve meg litt frem med mat (innimellom, når det ikke egentlig var en halvtime siden jeg burde spist og blodsukkeret når nye bunnivåer). Denne gangen var det laks og avokado som lå høyest på lystlista. Endte da opp med å lage noe som var usannsynlig godt til tross for at bildet får det til å se ut som noen med gallestein kastet opp for ei uke siden.

Anyway: how to make:
*Man tar den mengden laks man tror familien fortærer, denne trekkes og avkjøles.
*Ta et par avokadoer i en bolle sammen med en boks ekstra lett creme fraiche/rømme/rømmekolle, en neve koriander (fersk) og stavmiks dette. Smak til med sitronsaft, litt salt og sitronpepper. Når alt er mikset og fisken er kald skar jeg fisken i terninger og blandet dette i det grønne. Serveres med godt brød. Nammenam!


Som dere ser; ikke altså like presentabelt for kamera, så jeg tar med et lite stemningsbilde fra kjøkkenet på nevnt dag også, for å veie litt opp liksom.

O'joy!

02.45
"Uæææææ, hikst, uæææææ" - fra barnerommet. Mor tusler inn, plugger i smokk og hører på en plutt som sliter med å falle til ro med tett nese.
04.25
"Uææææææ, hikst, uæææææ, UÆÆÆÆÆÆ!" - fra barnerommet. Far tusler inn og plutter i smokk.
04.26
"UÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!!!!" - fra barnerommet. Mor tusler inn, drar gyngestolen inntil senga, plugger i smokk, stryker på kinnet, tørker tårer, trekker opp spilledåse, sitter heeeeeelt stille mens plutt sliter med å falle til ro. Ser ut til å ha sovnet til slutt så:
05.04
Mor tusler tilbake til egen seng.
05.05
"UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!" - fra barnerommet. Mor orker ikke mer og overlater alt til Far.
05.06
Plutt forlater eget rede til fordel for en plass i armkroken til Far.
05.07
"Hikst, snufs, uææ, snufs, hikst, uæ" - og sånn går tiden frem til:
05.15
O'nydelige syn av god ektemann med nydelig sønn - begge sovende.
05.30
Shit, vondt i ryggen, MÅ skifte stilling *lirke, lirke, lirke*
05.59
Shit, vondt i ryggen igjen, må absolutt skifte stilling *liiiirk....
05.59.30
"UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ"
Nå er det morgen. Plutt stuper kråke, hopper, turner, denger Mor og Far med kosesau, drar i Fars brysthår, klasker neven i Mors øye for deretter å lugge litt i tinningshåret, leker basehopper, slenger smokk i tapetet.
06.15
Alle kapitulerer og står opp, inkludert Storesøster som overhodet ikke egentlig var klar for en ny dag. Superblid gutteplutt!
06.30
Gutteplutts humør er over alle hauger - hyyyyling fra Storesøsters rom.
06.45
Alle er påkledd og stelt og klar for frokost. Plutt vil IKKE ha skive. Ikke sitte ved bordet etter melk er halvveis drukket opp. Vil ikke leke på gulvet alene. Ikke sammen med Pappa heller. Går til nøds å sitte på hofta dersom hofteeier er i bevegelse.
07.15
Tvangssoving. Bare at nei - sove? Hva er det? UÆÆÆÆ!!
07.45
Mor og Storesøster rømmer heimen for å gå i barnehagen og på jobb. Far rømmer også heimen, men MED årsaken til alles grumpy humør, nemlig en antisovepjokk. Ingenting funker før:
09.39
Plutt sover.

...Jeg holder på å sovne på jobb. Mannen har sikkert besvimt på sofaen. Jeg skjønner hvorfor man er i sin mest fruktbare alder når man er 18-23. Jeg er for gammel til dette!!

Et kveldsrituale å anbefale

Takknemlighet er gull verdt har jeg funnet ut. Klarer man å være takknemlig og velge ut et par ting til dagen man er ekstra glad for, er det vanskeligere å være muggen og selvsentrert. Derfor har jeg innført et nytt, fast spørsmål som skal stilles på sengekanten når ungene skal legge seg (foreløpig bare Storesøster, da), nemlig "hva er du glad for i dag".

Dagens:
"Hva er du glad for i dag?"
"At vi gikk på skøyter, det var kjempegøy! ... Hva er DU glad for i dag, mamma?"
"Jeg likte kjempegodt å lære deg å stå på skøyter og da vi var på skolen og lekte i klatrestativene"
"Åh, det likte jeg også!!"
"...og da vi hadde boller før på dagen"
"Ja, det var superkoseligst!"

Så da har dagen idag vært superkoseligst. Fastelavnsvalentinsmorsdagen <3