Damer skal liksom ta seg av barn, sant? Da burde jo jeg som dame få til å sette i det /&%¤¤%&## barnesetet i bilen, eller??

Åhr, jeg er så sinna at jeg tror jeg sprekker hvert øyeblikk. Dagen gikk på tverke før seks og alle planer til nå i dag har gått i vasken pga feil dagsrytme. Anyway - nå når plutt ENDELIG sover tenkte jeg at jeg kunne benytte anledningen til å ikke være så kjerring at jeg overlater barnesetemonteringen (hts besafe izi combi) til mannen når han kommer hjem, men være flink, moderne kvinne og montere det selv. Leser monteringsanvisning lenge og vel, låser opp bilen, fjerner gammelt sete (som var en drøm å montere) og gjør meg klar.

Hm, ja - festeboltene til stolen foran er lokalisert. De står ikke helt sånn som på tegningen, men det gjør ikke noe - festene kan sikkert stå pekende sideveis i stedet for rett bak (noe en tlf til mannen avklarer at det var sånn den stod i den gamle bilen da eldsta var liten). Da gjelder det bare å finne verktøy. Da må jeg jo ha en sånn 6-kantet dings med en skralle på, såpass skjønner jo jeg også.

Ned i kjelleren, inn i verkstedet - for ethvert hus med respekt for seg selv har jo slikt. 3 generasjoner har samlet verktøy i dette verkstedet, så det er ikke mangel på noe. Annet enn orden... *sukk* Finner ca 84 sånne 6kantede dingser som peker innover, men jeg må jo ha en som peker utover, ala umbraco. Finner en som ser ut som den kan passe (irriterende nok kan jeg ikke ta bilen med inn i verkstedet for å prøve så jeg må jo løpe ut, opp, sjekke, ned og inn igjen). Finner omsider en som er merket med 8 og en som er merket med 10, burde selvsagt ha den som er merket med 9... Uansett, siden jeg ikke gadd å løpe opp for å sjekke om 10 var for stort, leter jeg nå etter skralle. Som å lete etter nåla i høystakken, viser det seg. Pokker. Finner èn men den dingsen man skal feste 10'er dingsen i er jo altfor stor. Finner en annen, men den er altfor liten. Hva søren - hvorfor har vi ikke et universalskrallevertøy???

Kommer ut i bilen og får uansett konstatert at 10'ern er for stor og 8'ern for liten. Og ikke nok med det - det ER ikke en sånn 6kantet sak jeg skal ha, for denne bolten krever tydeligvis spesialverktøy - den er stjerneformet! WTF??

Ringer mann som selvsagt omtrent tisser i buksa da han skjønner at jeg alvorlig talt har tenkt å montere bilstolen selv, og er nedlatende om monteringskunnskapene mine, hyler om airbager og elektronikk og gudene vet som jeg i alle fall må passe meg for.

Men hva søren - må jeg til bilverksted for å få montert en bilstol riktig, eller??? Dette MÅ være en konspirasjon for å unngå at damer som meg (les; uten grunnfag i mekanikk) finner på å prøve å bli litt selvstendig.

Noen som har lyst å prøve å redde stoltheten min (overfor han jeg er gift med) og kommer og monterer stolen for meg? Tips; ta med verktøy selv. Jeg sier bare; stjerneformet og størrelse ca 9...

*gå opp i røyk*

Ja, da kan det vel bare gå oppover, da?

Denne dagen hatet jeg før de fleste hadde drømt seg halvferdig. Emil våknet en gang mellom 4 og 5 - i og for seg helt greit. Men så våknet han igjen da Øyvind for en gangs skyld stod opp FØR 6. Og da var det ikke noen kjære mor, da var det morgen. D.v.s - jeg klarte å lure ham med smokken i en drøy halvtime, deretter var det bare å dra ham med seg inn i min seng. Var fascinert av digital klokke i ca 10 minutter og da var det bare å innse at mer søvn var uaktuelt.

Mens jeg ligger der og drømmer om å legge mannen på eget rom i en annen etasje så jeg kan oppdage om det er han ungene våkner av så tidlig (noe jeg liker å skylde på) eller om de bare er morgenfugler, kommer jeg på at Matildes dress og vintersko ligger klissvåte i vaskemaskinen etter et "uhell" i barnehagen i går, en altfor travel ettermiddag (middag, levering av bil på verksted, handel og produksjon av bursdagskrone til ungenes Onkel, kake i sofaen etter ungene var lagt) hadde blåst tanken på å henge til tørk ut av hodene våre. Pokker. Heldigvis tåler dressen tørketromling, og nå har jeg bare gått ut fra at goretexskoene gjør det samme, for nå hamrer det løs på vaskerommet.

Mens jeg lå og drømte om mann på eget rom i annen etasje og nattesøvn frem til hele 7 på morgenen merket jeg meg også at det regnet. PØSregnet. Det er fantastisk nok omtrent 3 uker siden sist. Kan jo ikke klage på sånt. Bare at det GJØR jeg, gjett hvorfor? Jo, fordi jeg ikke bare skal følge storesøster til barnehagen (til fots) men også gå til 8-månederskontroll med Emil og det tar noe sånn som 30-40 minutter å gå hver vei. Dette selvsagt fordi bilen ble levert på verksted i går. Dobbeltpokker!!

Mens drømmer om mann på eget rom i annen etasje og nattesøvn frem til 7 svant, kom jeg også på at jeg har solgt den uformelige elefantBergansjakka mi, noe jeg gjorde til fordel for å få meg en Bergansjakke som IKKE får meg til å se ut som, og føle meg som, et telt. Bare at jeg har jo ikke fått KJØPT denne antiteltjakka enda. Trippelpokker! Da kan jeg bare glede meg til minst halvannen time spasertur i pøsregn med uvanntett regnjakke.

Eneste som gjør dette verre er at Emil følger sedvanlig sovemønster og bare sover 1x30 minutter før helsestasjonkontroll sånn at jeg ikke får tid til å vaske flaskene hans engang og langt fra får noen pause før etter 19 i kveld. Bortsett fra det kan det bare gå oppover.

*Mammafrustrert*

I tilfelle noen lurte...

Så har jeg fått bloggangst. Bloggprestasjonsangst. Kanskje det er litt sånn som forfattere har det med "den vanskelige 2. boka"? Ruger på mye, så kommer kanskje sterkere tilbake senere når jeg finner snerten (noen som har sett den?)...

:o)

Jantelov - jentelov? (i det alvorligere hjørnet i dag)

Jeg tenker mye på janteloven for tiden. Frekventerer jo diverse mammaforum på nett og der er det nok jantelov å ta av. Bøtter og spann og mere til. Og det skal innrømmes at jeg lurer litt på om jantelov er jentelov. Jenter har i alle fall nok jante, er "jente" faktisk en avart av "jante"?

Ingen av oss vil se ned eller rakke ned på andre. Ingen liker å innrømme at de er janteutøvere. Men er vi det ikke litt likevel? Helst har jeg jo lyst å si "dere" eller "de andre" eller "du", men jeg må inkludere meg selv, for jeg er ikke så mange hakk bedre enn hvemsomhelst. Man glemmer å tenke at vi ER forskjellige. Vi HAR forskjellige utgangspunkt, enten det er personlige egenskaper, behov eller materielle goder. Og så må man jo bare gjøre det beste utav det. Og "det beste" er jo like mye det beste man klarer, som det "ultimat beste".

Likevel, det som har slått meg etter f.eks å ha vært en ivrig bruker av disse jentefora, er at det kanskje ikke er det at vi rakker ned på hverandre som er det største problemet. Det er jammen at man rakker ned på seg selv. Man sammenlikner seg med alle andre og ser at man er "bedre" enn den ene og "verre" enn den andre. Ta "ammepress" f.eks. Jeg har aldri opplevd at noen forteller meg at jeg MÅ amme. Kanskje lett for meg å si som har ammet fra start to ganger, men jeg har også sluttet å amme tidligere enn anbefalt to ganger. Strengt tatt er de eneste negative følelsene knyttet til hva jeg tror andre tror om meg. Man FØLER man må forklare seg. Men ingen har jo bedt om en forklaring, i alle fall ikke en "bekjennelse". Og andre gjør akkurat det samme. Før de kommer til poenget i hva de lurer på må de forklare/bekjenne opp og i mente, bare så ikke noen skal tro noen negativt. Eller uskyldiggjøre egne valg ovenfor en selv.

Men hvorfor jentelovparalellen? Jeg har ikke inntrykk av at gutter driver så mye med det samme, selv om det forekommer. Det har vel litt med at de ikke går rundt og tenker på ting i evigheter. "Javel, naboen har fått nye felger på bilen - de var kule. Skulle egentlig ønske jeg også kunne få meg sånne". Jenter derimot er som kua som tygger på samme maten om og om igjen.

Jeg hadde en artig opplevelse av det med å hakke på andres valg og meninger for et par år siden. Ei absolutt oppegående dame hadde skrevet et innlegg om hvor frustrerende hun syns det var at barnehagen til sønnen hadde fått PORT. Og ikke minst en port som var utrolig vanskelig å åpne, umulig for sønnen hennes. Jeg tenkte i mitt ikke så stille sinn at kjære vene, det MÅ jo være port inn til barnehagen og hele poenget er jo at den skal være tilnærmet umulig for ungene å åpne. Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det gikk an å være så utrolig ...trang i nøtta. Så, litt senere (for dama skulle teste jentementaliteten litt) kom det jo frem at hun bodde på en knøttliten øy, på et knøttlite sted hvor det bodde en håndfull mennesker og omtrent alle hadde barnehagen i vindustitteavstand og ungene faktisk gikk alene til barnehagen. Der fikk jeg den. Ikke alle som bor som meg med trafikkert gate mellom meg og barnehagen og biler og fremmede og skikkert skumle menn, altså.

Sånn er det jo med oss alle - hva vet jeg om naboen har spart penger siden hun var skolejente for å kjøpe sportsbil når hun blir 30 selv om hun "bare" jobber på Rema? Hva vet jeg om dama på barselgruppa får dårlig psyke av å amme, selv om jeg ikke forstår det? Hva vet jeg om grunnen til at barnehagevenninna aldri bruker ull om vintern selv om det er "best" - har hun eksem?

Jeg sier som mormor (fritt etter sviktende minne) "du skal ikke bry deg så om hva andre gjør, for du vet ikke grunnen". Og så tilføyer jeg "du skal blåse i hva andre tenker om deg, for de vet ikke grunnen de heller, og du trenger ikke "bekjenne" noe som helst"!

Hva 4-åringer skjønner og ikke skjønner...

Etter en halvspist middag med en litt over gjennomsnittet intens 4-åring utbryter Øyvind:
"Nå tror jeg bare du må spise, Matilde, ellers tror jeg mamma eksploderer..."
Line:
"Ja, da er det bare å plukke meg opp fra gulvet, ned fra taket og veggene og..."
Matilde:
"Nei, det gidder jeg ikke, det får pappa gjøre!"


Hun fikk i alle fall snudd uværsstemningen til latterkrampe!

Selvdisiplin - eller hva det nå er

Nå sitter jeg her da - dum som et brød, som vanlig. Klokka er passert midnatt og det er mindre enn 6 timer til dagen begynner. Men klarer jeg å gå og legge meg? Neheida.

"Jeg går og legger meg" sier Øyvind
"Jeg også"
...og så gikk det halvannen time. Øyvind i seng, men Line sitter i stua fremdeles.

Var det en bok jeg ikke klarte å rive meg løs fra? Nei. Var det en samtale med en venn jeg ikke klarte å rive meg løs fra? Nei. Var det et tv-program jeg bare måtte se ferdig? Nei. Er jeg ikke trøtt? Joda, kjempetrøtt! Hva er det da?

Provoserende, irriterende, artige, supermorsomme, ironiske, korttenkte og idealistiske damer som lirer utav seg alt og ingenting på et jentenettforum. Må bare se om noen har svart på provoserende-tråden. Svarte noen på min tråd? Hva har de svart nå da? "Til opplysning; flua på skjermen flytter seg ikke selv om jeg "dunker" borti den med musepekeren" - det var dagens lille latterutbrudd og morsomme høydepunkt. For ikke snakke om hvor mange feil man klarer å lese på en dag, evt bilder man mistolker fordi man ikke har briller på. Og så svarer man litt selv. Så noen det svaret? Syns de det var morsomt/provoserende/irriterende/artig/ironisk/korttenkt eller idealistisk? *refresh*

Storesøster, lyskebrokk og fremtidige barn...

Vi var en tur på sykehuset for en vurdering om hun skulle opereres for lyskebrokket sitt eller ikke, og konklusjonen var at det skulle hun. Siden hun er jente er eggstokkene utsatt og derfor enda viktigere å fikse, selv om de gjør det på alle barn.

Matilde var forståelig nok ikke så keen på å opereres, men jeg har jo skjønt at hun er veldig keen på å få baby når hun blir stor. Så da ble det fokuset i forberedelsessamtalen. Operasjon = baby, ikke operasjon = kanskje ikke baby. Så kommer det; "mamma, jeg skal ha 4 babyer når jeg blir stor!".

Litt senere kjefter hun Emil huden full fordi han "sparker fra" på henne og det gjør tydeligvis vondt (eller "vondt", 7mnd gamle gutter sparker ikke akkurat hardt). Jeg sier "sånn var det da jeg hadde deg og Emil i magen - dere sparket dere også". Da kommer det selvsagt "jeg skal ikke ha NOEN unger". Hvorfor ikke? Fordi de sparker så vondt... :oD