Nei, interiørblogger er ikke noe for meg...

NOT!
Jeg elsker interiørblogger. Jeg elsker interiørblader. Jeg elsker interiørbutikker. Og antikvitetsbutikker. Og til dels Fretex. Jeg elsker absolutt altfor mye nydelig mikkmakk.

Jeg må slutte med det, jeg kjenner det i hver eneste celle i kroppen. Unntatt kortvarig-lykke-delen da. Jeg blir rent syk, faktisk. For jeg dør jo bare etter å få bygge min helt ekte sveitservilla. Eller sørlandshus. Eller funkishus. Eller fabrikkleilighet. Men siden jeg trives så godt på de kvadratmeterne vi eier sammen med banken så skulle jeg helst dratt til syden mens andre kunne fått lov å rive huset vårt og bygge opp et splitter nytt et, med rette vinkler, praktiske løsninger og en garasje som passer inn og har plass til bilen (men ikke katta). Men jeg kan jo ikke det. Det finnes grenser for hvor langt en interiørselgers lønning strekker seg. Spesielt en interiørselger som liker å nyte livet underveis :oD

Male alt hvitt, ja. Smelle opp litt panel der. Flytte litt på den veggen der, kanskje? Peis - ja PEIS (en som varmer opp noe mer enn akkurat 10cm ut fra flammene). Praktisk vaskerom. Varmekabler! "Allrom". Bibliotek/arbeidsrom! Nydeliggjøre uterommet litt - hekk? Gjerde? Platting! Masse blomster og slyngplanter, definitivt. Nye belegningsstein hadde gjort seg, spesielt om de fikk riktig fall. Gjøre alt skikkelig er et must, burde absolutt slutte med hurtig-og-billig-løsningene vi har brukt til nå. Fagfolk er tingen. Lei av å trø skiten fra skoene rundt i hele huset siden trappa ligger rett innenfor døra - hva med å flytte kjøkkenet til der det lå originalt og heller gjøre nåværende kjøkken om til stilig og praktisk hall? ...nei, det er i alle fall ikke mulighetene det står på.

Ikke inspirasjonen heller. Med mann på trening (!), unger i seng og egen trening (!!) unnagjort i går har jeg ikke hatt noe annet på tapetet enn å "slappe av". Og bloggverdenen er jo fortsatt ny og spennende. Inspirasjonen strømmer!! Men hvor skal jeg gjøre av den? Det er IKKE rette måneden å tenke på sånt. Jeg har jo knapt kommet meg etter desembers utskeieler, hehe.

Og strengt tatt burde jeg kanskje fokusere inspirasjonen min litt. For det er jo ikke bare interiørsansen min som blir inspirert. Man innehar jo også en viss fingerferdighet (tror man) og f.eks. Panduro kan få en kvinne som meg til å miste perspektivet på hva som betyr noe her i livet. Åh, så nydelige ark - kan sikkert brukes til noe. Åh, for et FANTASTISK garn (jeg kan bare strikke 4 rekker, helst bare rett)!! Absolutt fortryllende nydelige knapper! Og hei - de vakre perlene kan jo ikke ligge her i butikken og støve ned.

Og selv nå har blogginspirasjonen min flytt ut i alle retninger. Og strengt tatt skulle jeg helst hatt enda litt mer overskudd. Når ungene er i seng og mannen ute av huset er den nye sofaen min beste venn. Hobbysakene ligger i skapet og venter. Garnet hvisker "hjelp" fra kurven sin. Panellakken støver ned i kjelleren. I mellomtiden ROPER spisebordet til meg at det er aldeles drittlei av alle disse rene klærne som enda ikke har blitt brettet og lagt tilbake på plass. Og sånn gikk nu dagan... Og så leser man interiørblogger. Bare for å oppdage at det hjelper jammen ikke i det hele tatt. Men artig var det :o)

Stakkars storesøster!

Jeg må ta med et hverdagsglimt som egentlig er datert fredag denne uken.

Fredag starter helt feil med en lillebror som har misforstått kjernefamiliens døgnrytme. Deretter går det slag i slag med utint brød i fryseboksen, våt parkdress og votter i tørketrommelen og noen mugne mandagsmeldinger til han som forlater heimen før vi andre står opp. Den frustrerte tobarnsmamma har nå klart å plassere yngstemann ferdig påkledd i vogna og eldstedatter skal klare å kle seg selv, og mors tålmodighet var brukt opp før klokka 7 egentlig.

"Er det riktig (fot) nå, mamma?"
"Det må du sjekke selv, hvilken vei skal borrelåsene peke?"
"Nå, da?"
"Nei, det er fortsatt feil!"
(Mor får på egne sko, leter etter nøkler mens jakka er på vei på)
"Nå, da??"
"Næmmen i alle dager, BYTT om på de skoene, da!!"
(Rote frem refleksvester)
"Men, mamma, NÅ da?"
"NÅ MÅ DU BYTTE OM PÅ SKOENE; IKKE BARE SITT DER OG MAS, DU VET JO HVA SOM ER RIKTIG!!!"

Hun sitter litt betuttet og tar av seg den ene skoen og prøver den på motsatt side av den hun fortsatt har på og spør:

"Men er dette riktig?"

...da ser mor det - hun har to venstresko!

Øyeblikkelig svart samvittighet for sur tone. Enda svartere samvittighet da barnas far senere på dagen kan fortelle at hun fikk "tilsnakk" av ped.leder i barnehagen før de dro derfra dagen før, om "sko på feil fot", samme hadde han "nevnt" for henne, uten å sjekke at det ble riktig etter skobytte. Får bare håpe at bestevenninne ble møtt med litt mer forståelse enn vår stakkars store, lille jente :o)

Tips for hjemmetrening

Skulle det mangle litt på treningsinnsatsen og alle unnskyldningene for ikke å dra seg til treningssenteret tar helt overhånd kan jeg herved dele vår families siste trimopplevelse. Sett på Rock'n'roll fiskeboll på full guffe, og la 4-åringen bestemme hva som skal skje.

Hos oss ble det det resultat at Bestemor, Mor, Lillebror og 4-åring virkelig svinget seg i valsen. Eller rocken strengt tatt. Det skulle snurres, løftes, snurres, snurres, løftes med beina opp, hodet opp, hodet UT, snurres, danses og snurres. Og sangen ble spilt sikkert 11 ganger. Vi var nokså røde og svette alle mann, og det var helt på høyden med en aerobictime (det heter kanskje noe mer fancy nå til dags, men det var det gymnastikken ble kalt i mine dager).

Så nå kan man ikke skylde på manglende barnevakt i det minste, og ikke trenger man noe fancy gymtøy heller :o)

Hva leser du for tiden?

Mandagsgørrhumør kan jo ikke ligge på toppen her fant jeg ut, så da får jeg blogge litt litteratur.

Hadde du kjent meg OG sett hva som ligger på nattbordet av lektyre for tiden tror jeg du hadde ledd. For jeg har nemlig nylig slått meg inn på en ny sjanger (biografi) - jeg som vanligvis bare leser krim og velklingende skjønnlitteratur av typen "Vindens sang" og "Kaptein Corellis mandolin".

Begynner man fra toppen er det ikke så mye å le av. Der ligger nemlig "Hundehode". Jeg begynte så ivrig for baksideingressen var jo så fin. Men så ble det litt mye, hvem er hvem og når og sånn? Litt heavy som godnatthistorie...

Så kan man begynne å fnise litt. Der ligger nemlig "Gretten, gammel kjerring" av Ingeborg Moræus Hanssen. Men den ER morsom. Jeg har tydeligvis mer til felles med pensjonister enn jeg liker å innrømme. Hun hadde gjort seg ypperlig som blogger - stilen hennes passer kanskje bedre i det formatet enn akkurat bok, men altså perfekt som lettsindig kveldslitteratur.

Men nå kan du gjøre klar for latteren. Siste bok (og den er tjukk) er selvbiografien til ingen ringere enn Hillary Clinton! Jeg må si jeg er nesten litt imponert selv. Føler meg veldig politisk engasjert og nesten litt intellektuell til tross for at jeg må innrømme jeg ikke har lest mer enn de første ti sidene, sett på alle bildene (!) og lest billedtekstene og deretter bladde opp for å lese fru Clintons opplevelse av ektemannens utroskapsaffære. Man kan jo ikke ta helt av heller. For det hun skriver om seg selv, sin oppvekst og sin rolle er utrolig "politisk korrekt" og jeg lurer på om hun er det inn til beinet eller om hun aldri skriver/tenker/føler/mener noe som ikke er mer personlig.

Såh - der har du min bunke. Hva består din av?

Lurer på om omgivelsene mine (utenfor husets 4 vegger) hadde hatt godt av...

...at jeg bare EKSPLODERTE litt av og til?

Utgangspunkt for mandagsgrumshumør er som vanlig en plutt som ikke vil sove når mor har tenkt. I og for seg ingen krise. Men når mor i håp om (hurra - det ble seier) å få plutt til å sove likevel, tar en tur til butikken for å handle bleier (har du bæsja, har du prompa....) da renner begeret over når man kommer over (eller rettere sagt står bak i kø) folk som er trange i nøtta.

Stakkars mann i kassa på Rema som ikke hadde lært trikset mitt. Et triks man oftest trenger tidlig på formiddagen når pensjonistene som betaler med cash (de eneste som betaler med cash nå til dags?) ennå ikke har fått handlet. Ergo, kun basisvekslepenger i kassa. Trikset behøves altså da når det kommer et nek som tror at alt man kan betale med kort i er ensbetydende med minibank. Og trikset er selvsagt å FØR noen kan begynne å argumentere si at "nei, jeg har ikke nok penger, beklager".

Derimot begynte han med "eeeh, neeeei, jeg har jo bare xxx... gir jeg deg så mye har jeg bare xxx igjen"... Kunden kverrulerer selvsagt og forhandler og ender vel egentlig opp med å robbe ham for veksel. GRRR!! Skal tro om han hadde hatt glede av at jeg hadde lekset opp for kunden alt det jeg stod og tenkte der og da? Hadde kunden lært, tro? Lært at det man har i kassa når man åpner er minimum av hva man bør være utstyrt med når pensjonistene kommer med tusenlappene fra madrassen men bare handler for 9,50? Lært at hun ikke har KRAV på å få mer penger ut bare fordi hun betaler med kort? Lært at stakkaren i kassa hadde fått et kjempeproblem dersom jeg som stod bak skulle betale med en 500lapp?

...neppe... så jeg står der da, og biter meg i leppa...

...og rølpet vil ingen ende ta...

Ettersom vi lever A4-livet til fulle blir jo underholdningen tilsvarende. Inspirert av ingen ringere enn TeamBjarne i Korslaget måtte gubbefar søke frem DDE på Spotify. Inspirert av barnehagehumoren lot ikke Matilde oss skifte sang etter at "Rompa mi" først var kommet på. Hun gjemte faktisk fjernkontrollen (ikke det at det hjalp i og med at Spotify på den hjemmelagede mediapc'n ikke er så samarbeidsvillig at den kommuniserer med noe annet enn manuell kontroll). Emil rista på rompa SI og Matilde lo sin meget påtatte le-fordi-det-synges(!)-om-rompe-som-jeg-elsker-å-snakke-om-selv-om-jeg-nå-har-hørt-sangen-ni-ganger-og-den-egentlig-ikke-blir-morsommere-for-hver-gang.

Inspirert av TeamÅge i Korslaget og ungdommens hang til puddelrock å peile familien inn på Wigwam (uten at jeg med dette sa at det egentlig var et opprykk på mindre-rølpete-skalaen), selvsagt til ingen nytte. "Come on, come on, come on!!" - men neida.

...nei takke meg til Raske Menn og "har du bæsja, har du prompa, har du dinglebææææææææææææææææææææær i rompa" som jeg tar meg i å nynne mens jeg handler bleier. Alternativt i samtaleversjon når Matilde ber om tørkehjelp på do. Ikke mindre rølpete, men tanken på denne fremfor originalversjonen av "Rompa mi" gir meg mindre behov for å få solist til å harke :oD

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette?

Middagen var sånn noenlunde fortært i ettermiddag og Øyvind prøver å underholde minstemann med litt diverse halvsanger med ugjenkjennelig melodi. Kan diskuteres hvor vellykket det var, men i alle fall slår han til med "...så svinger vi på seidelen igjen..." Siden han stopper "midt i" kommer det plutselig med musestemme fra eldste "hei, skål!"

...Vi er kanskje bare rølpete? :oD